Gianni Agnelli, i Italia bare kjent som «L'Avvocato» — sjef for Fiat-konsernet, Juventus-eier og en av de største personlighetene i italiensk samfunnsliv i forrige århundre - sa ofte at hans mål var å oppleve at Juventus fikk sin tredje stjerne, symbolet på 30 ligamesterskap, 30 «scudetti». «Men trolig er jeg for gammel til å oppleve det», la Agnelli til.

Han fikk rett. «L'Avvocato» døde i januar 2003, samme sesong som Juventus vant sitt 27. ligamesterskap.Agnelli fikk ikke oppfylt sitt ønske om å se den tredje stjernen på Juventus-drakten. På den annen side slapp han å oppleve den mest skamfulle perioden i historien til klubben som Agnelli-familien har eid og elsket siden 1923. Skandalen vi nå opplever rundt «La Vecchia Signora» er den verste i italiensk fotball noensinne. Den er verre enn skandalen i 1980 da italiensk politi «bordet» flere stadioner mens Serie A-kamper foregikk og arresterte spillere for illegal gambling.

Det vi er vitne til er en utrolig historie om makt som korrumperer. Statsadvokater i Torino, Roma og Napoli jobber på spreng for å komme til bunns i de intrikate prosjektene til Juventus-toppene Luciano Moggi og Antonio Giraudo. Giraudo er fortsatt anklaget i forbindelse med dopingbeskyldningene mot Juventus. Etter å ha blitt frikjent i en lavere rettsinstans, venter han ennå på en endelig avgjørelse i høyesterett.

Under etterforskningen i 2004 benyttet etterforskerne seg av hemmelig telefonavlytting. På den måten fikk man sjokkerende bevis på et nettverk som bandt Juventus-ledelsen både til ledelsen i fotballforbundet og i dommerforeningen. Scenariet ble åpenbart: Moggi og Juventus var edderkopper i sentrum av et nett som totalt kontrollerte italiensk fotball med illegale tiltak. Avisene fikktilgang til de avslørende telefonsamtalene. Et uhyggelig bilde ble «malt» for oss.

Jeg har kjent Luciano Moggi siden 1982 da han var general manager i AC Torino. I disse 24 årene har jeg holdt ham for å være den dyktigste av alle ledere i italiensk fotball, hvor det er mer enn nok av manglende kompetanse.

69-åringen Moggi er en «selfmade man» fra den lille byen Monticiano nær Siena. Han kommer fra en fattig bondefamilie ogstartet i fotball på deltid. På 60- og 70-tallet var han jernbaneansatt på stasjonen i Civitavecchia. Etter endt arbeidsdag, hoppet han på et tog, dro de 600 kilometerne til Torino og presenterte for Juventus-ledelsen notater om unge spillere han hadde fulgt. Moggi har fortalt at han oppdaget spisslegenden og VM-helten Paolo Rossi som 14-åring. Neste dag tilbake på jobben i jernbanen. Etter 20 år og opptjent pensjonsrettigheter, bestemte Moggi seg for å søke heltidsjobb i fotball. Han fortsatte som talentspeider og endte opp som manager blant annet i Maradonas Napoli.

Som manager i AC Torino ble han i 1994 knyttet til en skitten historie hvor klubben sørget for å utstyre dommerne i en UEFA-cup-kamp med «vertinner». UEFA undersøkte saken uten å felle noen dom. Moggi og vennen Giraudo ble så hentet til Juventus,sammen med den gamle storspilleren Roberto Bettega for å ledeklubben. «Triaden» ble ledertrioen kalt. I løpet av 12 år vant Juventus syv ligamesterskap, Mesterligaen én gang og flere andre trofeer. Moggi & co. styrte klubben til flotte resultater, skaffet tunge sponsorer og enorme inntekter. For tilhengerne var det hele utrolig flott. Selv om «Triaden» ikke var elsket blant fansen - de var mer opptatt av penger enn å bygge under fansen kjærlighet til spillet. Men så lenge resultatene var gode, uteble kritikken.

Nå skjønner alle at de mange titlene ble sikret takket være Moggis «system», spindelveven og nettverkene som ligner på mafiaens, selv om grusomheten ikke er den samme. Vi vet nå at dommersjefene ringte til Moggi før dommere ble satt opp til kamper, ikke bare Juventus-kampene. Også til kamper hvor de påfølgende Juventus-motstanderne var i aksjon. På den måten kunne dommere komme til å gi gulkort og utvise spillere som dermed kunne få karantene i kampene mot Juventus.

Alle holdt kjeft. Det var som mafiaens taushetsplikt, «mafiosa omertà», som rådet. Moggi hjalp en rekke dommere i deres karriere og fikk på den måten kontroll. Den mest kjente er Massimo De Santis, som ble utpekt til å dømme i VM, men som etter avsløringene rundt Moggi mistet VM-oppdraget.

Før den siste tids avsløringer var Moggi en mann på full fart oppover i det italienske samfunn. Berlusconi ønsket å ta ham tilAC Milan, politikere ville ha hjelp i valgkamper og inviterte ham til sine barns bryllup, politisjefer ga ham eskorte når han var på farten i Roma eller Napoli. Moggis kongstanke var å skaffe seg total kontroll over italiensk fotball gjennom selskapet Gea, et agentselskap med over 200 spillere og med Moggis sønn Alessandro som president. I tillegg har fire-fem Serie A-klubber og flereklubber i Serie B hatt Moggi som en slags hemmelig manager. Nå sitter 12 millioner Juventus-tilhengere skuffet, sjokkert og nedbrutt tilbake. De vet at klubben i deres hjerte vil bli hardt straffet. Juventus risikerer å miste de to sisteseriemesterskapene og bli flyttet ned i Serie B, i så fall for første gang i klubbens 109-årige historie. Stjernespillere kan velge å dra, multimillionsponsorer som Nike og oljeselskapetTamoil kan også forsvinne. Vi ser enden på et fotballens keiserdømme.

Vi som har jobbet så tett på Juventus så mange år, sitter spørrende igjen og lurer på hvordan det kunne gå an ikke å forstå hva som foregikk. Vi har vært blinde, men har vi også vært medskyldige? Noen av oss har nok det. Moggis metode var ikke betaling, men hans korrupsjon like fullt irkningsfull: Han hjalp journalister, politi og andre i deres jobber og karrierer og fikk lojalitet som betaling. Moggis system var alt annet enn et folkloristisk program iscenesatt av en usedvanlig dyktig mann. Det var en uhyrlig kreftsvulst.

Juventus er skadeskutt for lang, lang tid. Men enda verre, Italias fotball er i fare.