12. mai 2013: Røde flagg så langt øyet kan se flagrer i vinden. På gressmatten mottar en rørt Sir Alex Ferguson hyllesten fra et fullstappet Old Trafford. Etter over 26 år i sjefsstolen er Ferguson-æraen over.

En hel generasjon United-supportere har vokst opp med Ferguson og suksessrike fotball-år. Mange kjenner ikke til noe annet. De fleste skjønner at Manchester United etter Ferguson ikke kan bli helt det samme. Da Ferguson holder avskjedstalen på Old Trafford denne dagen, er det likevel få som aner hvor enormt fallet faktisk vil vise seg å bli.

Daniel Røed-Johansen er journalist i Aftenposten/100% Sport.

23. januar 2016: Optimisme er erstattet med håpløshet. Tiden da Old Trafford med rette kunne kalles for «Drømmenes teater» virker allerede som fjern fortid.Manchester United har akkurat tapt for Southampton i en kamp der de bare har hatt én fattig avslutning på mål. Van Gaals tur mot garderoben etter kampslutt blir akkompagnert av buing fra supporterne. Det er den foreløpig sterkeste protesten mot van Gaal og fotballen United spiller.

Frykten for United er borte

Manchester United var klubben som fylte motstanderne med ærefrykt. Da Stoke valset over et pinlig svakt United-lag 2. juledag, runget spørsmålet «kan vi spille mot dere hver uke?» fra hjemmefansen.

Bunnivået blir bare lavere og lavere, og i løpet av de tre sesongene etter at Ferguson ledet United til seriemesterskapet kan de kampene der laget virkelig har begeistret supporterne telles på én hånd. Stadig flere krever Louis van Gaals hode på et fat. Han virket å stå på kanten av stupet gjennom julen. Prestasjonene bedret seg så noe, men nå har spekulasjonene om nederlenderens fremtid på ny økt i styrke.

Å forklare Uniteds nedtur med at David Moyes og van Gaal har mislykkes, blir imidlertid for enkelt. Klubbens problemer stikker langt dypere.

Tomrommet etter Ferguson

Ferguson var manageren med ubestridt makt over de fleste områder i klubben. Når en klubbs skjebne er så nært knyttet opp mot én person, er det naturlig at det oppstår et maktvakuum når denne personen gir seg. Og da den mangeårige administrerende direktøren David Gill ga seg samtidig, ble tomrommet enda større.

Ferguson bygget opp sin maktbase i klubben i en annen tid. Det var før milliardene kom og veltet om på hele fotballens fundament. I dagens moderne fotballverden kan ingen manager bli så altoverskyggende i en toppklubb. Derfor er det avgjørende at klubber har en struktur på plass som sikrer kontinuitet og en plan for retningen man skal ta, slik at man ikke står og faller med den manageren som til enhver tid har ansvaret for førstelaget.

Det er her United har sviktet. Mens andre klubber har fornyet seg, har United på mange måter stått på stedet hvil. Fergusons suksessrike år dekket over alle problemene, som gjeldsdypet de ble sendt ned i etter at Glazer-familien overtok klubben. Nå treffer virkeligheten som et knyttneveslag.

Har mistet identiteten

United har de siste årene lykkes med å øke inntektene kraftig med en tydelig markedsstrategi, men sportslig er det vanskelig å finne en rød tråd. Det handler om ledelse, spillerutvikling og spillerlogistikk. Etter Ferguson har Uniteds ledelse tilsynelatende famlet i blinde. Det er en klubb som har mistet sin identitet. Viktige avgjørelser tas uten en felles tanke fra toppen om hvor man vil være om ett, to og fem år.

På toppen i United virker det å utspille seg en maktkamp mellom kontinuitetsbærerne og den nye ledelsen. Administrerende direktør Ed Woodward har fått stadig større makt i klubben. Han har daglig kontakt med Uniteds amerikanske eiere og har siste ord i alle viktige beslutninger. Ferguson forteller i sin selvbiografi at hverken han, David Gill eller klubblegenden Bobby Charlton, alle styremedlemmer, ble involvert i avgjørelsen om å sparke David Moyes. Van Gaal var Woodwards valg som manager.

Van Gaal har fått mye kritikk for at laget hans spiller kjedelig fotball. Mange etterlyser en mer direkte United-utgave. Men hvis det er noen som virkelig skal kritiseres for dette, er det ledelsen. Van Gaal har alltid vært ekstremt opptatt av ballbesittelse. Han vil ikke at spillerne skal spille på intuisjon, men at de skal være trenes opp til å ta bestemte valg i alle situasjoner som oppstår i en fotballkamp. Van Gaals fotballfilosofi var ingen hemmelighet da Uniteds ledelse valgte å hente ham sommeren 2014. En viktig del av problemet er at spillerstallen ikke er i nærheten av å være god nok til å dominere kamper slik van Gaal ønsker. Hverken mot topplag eller mot helt middels lag. Her må selvsagt van Gaal, sammen med ledelsen, ta ansvaret. Overgangspolitikken har vært katastrofalt dårlig. United har punget ut over 3,5 milliarder kroner under van Gaal, men står tilbake med en spillerstall som i hvert fall ikke er blitt noe bedre. Van Gaal fortjener også kritikk for laguttak og behandlingen av enkeltspillere.

Fikk du med deg denne?

Disse spørsmålene må ledelsen stille

— Jeg er veldig skuffet over at jeg ikke kan møte fansens forventninger. De har, eller hadde, store forventninger til meg, og jeg kan ikke innfri dem, sa van Gaal etter tapet for Southampton.

Mye tyder på at det bare er et tidsspørsmål før van Gaal er ferdig som United-manager. Kanskje til sommeren, kanskjefør. Det er ingen tvil om at van Gaal har underprestert og at man måtte kunne forvente mye mer enn dette. Det er nok til det beste om van Gaals tid i klubben ikke strekker seg lenger enn denne sesongen. Men et managerskifte vil ikke fjerne Uniteds problemer.

For ledelsen er det nå tid for selvransakelse. Hva er Manchester Uniteds identitet? Hvor skal klubben være på kort og litt lenger sikt? Hvordan skal klubben fremstå på banen? Hvilke grep kan man gjøre for å fornye organisasjonen?

Først når man har svar på disse spørsmålene, kan man finne en manager som passer til klubbens plan for fremtiden. Først da kan man begynne å legge steinene som skal bygge klubben opp til å bli en stormakt igjen. Først da kan man håpe på bedre tider.

I mellomtiden fortsetter motløsheten å bre om seg blant United-supportere.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor sterke og fryktløse norske utøvere hylles, vi diskuterer Liverpool og idrettens juks og fanteri:​