Onsdag starter eliteserien for både damer og herrer. En gjennomgang av klubbøkonomien gir et dystert bilde før seriestarten. ØIF Arendal ble seriemestere for herrer sist sesong, med bokført negativ egenkapital i sine regnskaper hvert eneste år siden 2010. Elverum har vunnet sluttspillet de fire siste sesongene og er klare for Champions League-kvalik. Klubben har hatt negativ egenkapital siden 2010 og gikk i fjor på en regnskapsmessig kjempesmell. Minus 1,2 millioner kroner som årsresultatet, mens egenkapital økte til 4,2 millioner kroner – med negativt fortegn.

Ser ingen krise

I kvinnenes eliteserie har Byåsen fått spille med negativ egenkapital siden 2011, det samme har Vipers fra Kristiansand. Sørlendingenes egenkapital har ikke gjort annet enn å forverre seg de siste årene, og var ved utgangen av 2014 på minus 1,5 millioner kroner. Like fullt har de brukt sommeren til å hente inn forsterkninger.

For de lokale lagene FyllingenBergen, Tertnes og Stord har de to herrelagene skjøttet sin økonomi best de siste årene. FyllingenBergen har levert positive årsregnskap siden 2011, og ved utgangen av 2014 var den positive egenkapitalen pålydende 1,3 millioner kroner. Stord har endret år med økonomisk vanstyre til pluss i regnskapet, egenkapitalen der er nå på 600.000 kroner pluss – mens Tertnes hvert eneste år siden 2012 har gått i minus på drift og mistet over en halv million i positiv egenkapital. Ved inngangen til 2015 var den bokført med minus 49.000 kroner.

Selv Larvik har hatt store økonomiske problemer lenge. Foto: NTB scanpix

For ett lag er det uansett slutt: Storhamar. For første gang har et toppligalag mistet eliteserielisensen. Hamarsingene er degradert av Norges Håndballforbund – fulle av gjeld.— Jeg vil ikke kalle dette noen krise for norsk topphåndball, kommenterer Erik Langerud. Generalsekretæren i Norges Håndballforbund mener heller å se klubbledere som tar situasjonen på alvor. Og det til tross for at den samlede negative egenkapitalen har tredoblet seg på ett år. I regnskapene Bergens Tidende har fått tilgang til, sto 14 av 23 eliteklubber oppført med en samlet negativ egenkapital ved utgangen av 2013 på 8,2 millioner kroner. Ett år seinere er tallet 24 millioner – fordelt på 15 klubber. 10 av dem tilhører Larvik HK, men uansett har gjeldsøkningen vært formidabel.

Henter forsterkninger tross store minustall

— Betyr det at lisensordningene og sanksjonsmulighetene har vært for veike?

— Vi mener dagens reglement fungerer som en god regulator. Og jeg opplever at vi fører en god dialog med klubbene som er underlagt sanksjoner. De rapporterer i henhold til vedtatte rutiner og reglement.

- Men flere klubber viser ingen tegn til økonomisk bedring fra år til år, og har gravd seg dypere og dypere ned i problemer?

— Ja. Der er klubber som virkelig må ta betydelige grep i tiden fremover. Men det er samtidig viktig å påpeke at mange lag er på rett vei – det er bedring å spore, hevder Erik Langerud.

Ingen herrelag har stilt seg verre til økonomisk enn nyopprykkede Viking – og vel etablerte Elverum. En negativ egenkapital på rundt 35 prosent av omsetningen i fjor gjør at hedmarkingene starter serien med minus to poeng. Like fullt har klubben hentet forsterkninger på øverste hylle. Det er blitt en snakkis i Håndball-Norge. Mange forstår ikke hvorfor østerdølene har fått lov til å hente nye spillere når klubben år etter år har brukt mer penger enn den har. I NHFs lisensreglement står det jo tross alt at lag under skjerpet overvåking ikke kan tegne profesjonelle kontrakter med nye spillere.

Har tre år på seg

— Jeg forstår til en viss grad at folk reagerer – og at det er blitt en snakkis. Men å hente Steffen Stegavik nå har vært mulig gjennom tilførsel av ekstraordinære midler. Vi har firmaer og enkeltpersoner som har gått inn med penger til drift – noen av dem anonyme givere. Det har gjort finansieringen mulig, påpeker Svein Tollersrud, styreleder i Elverum. Han sier at klubben ikke har noen personlig sponsor som tar lønnsutgiftene.

— Alt går gjennom klubben. Vi er arbeidsgiveren. Han poengterer at klubbens lønnsbudsjett skal krympes de kommende årene. Og at overgangene til Steffen Stegavik og landslagsaktuelle Petter Øverby har skjedd i dialog med – og er blitt velsignet av – Norges Håndballforbund.

— Jeg vil ikke kommentere enkeltklubber. Men så lenge dette ikke fører til økte kostnader og de involverte er innforstått med sine forpliktelser, så er dette ok. En sunn drift er først og fremst klubbenes ansvar, poengterer NHFs generalsekretær Erik Langerud.

En klar innskjerping er uansett på gang. Klubber som ikke kan skilte med positiv egenkapital ved inngangen til 2019 vil miste sine eliteserielisenser. Verken mer eller mindre. Hadde denne innskjerpingen trådt i kraft allerede fra i høst, ville norsk topphåndball kollapset. 15 av klubbene ville blitt degradert og forsøkt erstattet av lag fra nivå to. Et uvirkelig scenario.

Advarer mot økonomisk doping

Klubber som driver i økonomisk balanse stiller svakere i konkurransen om å vinne titler. Det er et helt grunnleggende konkurransemessig problem, mener Idrættens Analyseinstitut.

Det er ikke bare norsk topphåndball som er på ville veier. Også i Danmark bruker man penger man ikke har. Det har ført til røde tall på bunnlinjen – sist sesong hos nær halvparten av herre— og dameklubbene. Ifølge Idrættens Analyseinstitut (Idan) har det gjennomsnittlige driftsunderskuddet hos danske toppklubber økt fra 480.000 kroner i 2012/13 til 870.000 etter 2013/14-sesongen.

Det samme instituttet konkluderer med at altfor få klubber har evnet å ta den negative utviklingen på alvor. Man har levd, mer eller mindre permanent, over evne. «Typisk blir de reddet av rike onkler eller velvillige kreditorer, investorer, sponsorer eller andre betalere som synes håndballklubbene er viktige i deres lokalområde», skriver Idan i sin rapport. Og den retter en moralsk pekefinger i retning det sportslige ved å poengtere at titler ikke vinnes av reelle prestasjoner på banen, men i økende grad av kreditorers velvillighet og overivrige klubber.

"Klubbene har vent seg til et kunstig høyt sportslig nivå og forventninger om rask suksess. Når man skal posisjonere seg synes tendensen å være overoptimisme – som i neste omgang resulterer i altfor høye lønninger til spillere man forventer skal innfri ambisjonene umiddelbart", skriver Idan.