Etter å ha tatt to poeng på en dårlig dag i første seriekamp tror jeg årets Oilerslag har børstet bort gamle CHL-laurbær og er klare til å krige i hjemmepremieren. Sparta er tippet som en av medaljekandidatene i årets GET-liga og da nytter det ikke å slurve med de detaljene som er avgjørende for om du vinner eller ikke.

Mot Frisk Asker slapp vi til alt for mange målsjanser, da gambler vi med utfallet på kampen. Dersom vi lar motstanderen vår være god og lar dem få mulighet til å skyte i god posisjon da kan vi miste poeng mot hvem som helst. Det må være vanskeligere å skape sjanser mot oss og skal motstanderen ha mål, må de gjøre noe bra. Vi har ikke råd til å gi dem noe som helst, da blir det ikke edelt metall i år.

Dersom vi er ydmyke på de punktene så kan sesongen bli morsom i år også, fordi vi vet at offensivt så kommer vi til å skape sjanser og mål. Vi har de siste årene hatt en evne til å vinne de tette kampene, på en eller annen måte så dukker det opp en matchvinner, men det forutsetter jo at vi har satt oss i en posisjon hvor vi faktisk kan ha behov for en matchvinner.

Jeg leste at Thoresen det blir vanskelig å matche de 190 scoringene vi hadde på veien til seriegullet i fjor. Da blir det ekstremt viktig at vi matcher de 97 baklengsmålene fra fjorårssesongen, noe som var færrest i ligaen. Kan vi redusere antall baklengsmål pr kamp så kommer det alltid en matchvinner i Oilersdrakt i sluttminuttene og tipper kampen i vår favør. Sånn blir det edelt metall ut av.

Hjemmekampen mot Sparta kommer til å by nok en lokal spiller som kommer til å debutere for Oilers. Simen Talge blir det seneste tilskuddet av lokale spillere som får tre på seg Oilersdrakten. Det er fortsatt et stykke å gå, og det kommer til å ta tid før Stavanger Oilers domineres av lokale spillere. Frem til da så får vi glede oss over at andelen som skarrer på r’en øker og at de som faktisk er her nå leverer sakene sine på isen.

Simen Talge blir altså det nyeste tilskuddet, en unggutt som er født i 1998. Simen var med allerede i Østerrike på treningsleir hvor det ble kjent at hobbyen hans er krabbefiske. Det er visstnok på et såpass nivå at han har tjent en god slant på krabbebusinessen sin og er kjendis hos krabbesultne på andre siden av bybrua. Ryktene om denne krabbegründeren som var med og trente med oss gikk som ild i tørt gress, noe som resulterte i at Simen nå bare går under navnet Krabbe. Denne lokale krabben fra Hundvåg har bra størrelse og leverte gode prestasjoner i u-20 sluttspillet i vår, så det skal bli spennende å se om juniorkrabben kan utvikle seg til å bli en kongekrabbe.

Kampen mot Sparta blir også en slags definitiv avslutning på fjorårssesongen som endte med the double. Før kampen kommer det til å bli heist opp et banner i taket med skriften Norgesmester 2014/15. For meg så blir det et herlig minne om det som var i fjor, men også et lokk på en gammel prestasjon for så å legge det bak seg og se frem mot et nytt mål. Historie er historie, man kan ikke leve på gammel moro, det er på tide å skape ny.

På mandag var jeg og benyttet meg av min rett som norsk borger i dette demokratiske landet og stemte i kommune og fylkesvalget. Jeg, Henrik Medhus og datteren min dro sammen opp på Tjensvoll i et stemmelokale for å avgi stemme. Jeg hadde i år ingen hjertesak, men fant likevel mitt parti å stemme på. Det viktigste er at jeg faktisk stemte, sånn at jeg har lov til å klage dersom det er noe jeg ikke er enig i. Har du ikke stemt, kan du ikke klage. Spøk til side, så mener jeg at vi alle har et samfunnsansvar og jeg var overrasket over at andelen som ikke stemte var så høy. Når det er sagt så er ikke jeg den som er mest politisk engasjert, men siden jeg bor i et demokratisk land og har muligheten til å skape en bedre hverdag for meg selv og min familie så var det tid vel brukt.