En usmakelig spøk med elleve hengte Viking-dukker under en bro, en speaker som var plagsom selv gjennom tv-ruta, stiv kuling på langs av banen og et banedekke som bare var marginalt mindre glatt en såpe.

Det var noe av rammen rundt dette lokaloppgjøret.

I første omgang hang vi likevel godt med, jeg vil faktisk si at vi var det førende laget. Med litt mer klokskap og litt mer nøyaktighet kunne vi ledet til pause. Dessverre ble det mange feilpasninger. Noe kan sikkert tilskrives baneforholdene, men verken Ørnskov eller Thioune imponerte i dag.

Ørnskov med mange feilpass, Thioune med både feilpasninger og feil valg. Frisk var derimot Yanni som var tilbake i startoppstillingen. Det var han som kom til Vikings sjanser i første omgang.

I annen omgang endret kampen seg gradvis til et klassisk oppgjør mot FKH. Vi ble veike, FKH ble tøffe. Haugesund skjøt i stanga, Haugesund skjøt i tverrligger.

I tidligere oppgjør har Jonevret lykkes med byttene sine, men i dag markerte ingen av innbytterne seg særlig positivt.

FKH hadde initiativet i annen omgang, men det var likevel en jevn kamp som var preget av hard kjemping og vanskelige baneforhold. Dessverre roter vi det til for oss selv med fem minutter igjen. Verken Sigurdsson eller Skogseid makter å klarere ballen unna, og Tor Arne Andreassen får pirket ballen inn ved stolperota.

Tromsøs seier i Bergen gjorde at fjerdeplassen uansett ble umulig, men det hadde likevel vært kjekt om Jonevret kunne fullført sesongen som ubeseiret borte. Nå blir vi nummer fem uansett hva som skjer neste søndag. Det betyr at vi er foran Haugesund på tabellen, for første gang siden 2009. FKH vant begge kampene mot oss i år, men det er likevel vi som er best i Rogaland.

Det er en liten trøst, men til neste sesong må vi sørge for å stoppe kjeften på disse knalltøffe haugesunderne for godt!

Sandnes Ulf sto for en bragd hjemme mot gulljagende Strømsgodet, en seier som kan bety nye lokaloppgjør neste år. Og Bryne unngikk nedrykk til 2.divisjon, delvis takket være utlånte Viking-spillere. Alt dette betyr mer rivalisering neste år, en rivalisering som forhåpentligvis vil bringe ut det beste av oss.

Helt til slutt må bloggen gratulerer Ole Gunnar Solskjær og Molde med seriegullet. At Molde klarer å forsvare seriegullet sitt fra 2011 er en stor prestasjon, men det kan også bety at manager Solskjær forsvinner til større oppgaver. Jobben han har gjort i Molde er meget imponerende!

Hva mener du? Lei av å tape mot FKH? Kunne Jonevret gjort noe annerledes?