Men så – like etterpå – ombestemte trønderklubben seg. I dag er Danielsen nestleder i styret, og hun mener at kvinner må gå fra tanke til handling for å få til noe.

— Jeg ble fanget av miljøet: De frivillige, støtteapparatet, ledere, trenere, spillere, alle dem som kjemper for en plass i byen der Rosenborg er desidert størst. Jeg involverte meg mer og mer, forteller Danielsen.

Men det aller viktigste for 40-åringen, som også sitter i flere styrer i næringslivet, er at kvinner tenker annerledes, og at det er viktig å få inn deres verdier der avgjørelser blir fattet.

Kvinner må på banen

I høst var hun med å berge 1.-divisjonsklubben fra konkurs, og har også i løpet av sin periode i styret måttet være med på å ta avgjørelser som å avsette en trener og få på plass et nytt styre.

— Jeg mener det ble mer fokus på det menneskelige aspektet nettopp fordi en kvinne var med i prosessen, sier hun.

Og her er noe av poenget. Danielsen ivrer for at kvinner må tørre å engasjere seg i enda større grad, tilføre sine verdier, kompetanse og egenskaper, samt vise handlekraft.

— Vi må våge å heve stemmen, si det vi mener og dermed få innvirkning på viktige beslutninger.

Måtte snu om på taktikken

I idretten er menn i et overveldende flertall som presidenter,generalsekretærer, krets-, klubbledere, og trenere. Danielsen synes det er uheldig, fordi kvinner har mye å tilføre, og ikke minst kan se saker fra andre perspektiver. Det gjelder i næringslivet, men også i høyeste grad i idretten.

- Hva bygger du det på?

— Menn er opptatt av sportslig kompetanse, mens jeg mener at idretten er så mye mer enn det. Da jeg kom inn i idrettens indre, merket jeg at det jeg sto for ikke nødvendigvis ble vektlagt.Det meste handler om fotballkunnskap. Hvis du er mann, holder det at du har spilt på Freidig i 14 år – da kan du uttale deg. Jeg som hadde spilt fotball i Trondheims/Ørn nesten like lenge, ble nok ikke funnet «tung nok» fotballfaglig sett.

Men Danielsen kjempet likevel for det hun tror på: I et fotballstyre holder det ikke med å vite mest mulig om 4-4-2, eller 4-5-1. Det handler om økonomistyring, kultur, verdier, mennesker og kommunikasjon.

— Kvinner innehar også ofte personlige egenskaper som ydmykhet, omsorg og empati. Det er verdt å ta med seg inn i styreverv, i idretten og arbeidslivet.

Blir ansett som rollemodell

Danielsen blir invitert til debatter på mange områder og kan på den måten bidra som rollemodell overfor andre kvinner, ikke minst de unge, fordi de ser at det er kvinnelige stemmer der ute.

— Jeg får jeg energi når jeg får tilbakemelding om at jeg løfter saker som andre anerkjenner. Det å kunne være et forbilde som står støtt i mine egne verdier, anser jeg som viktig. Derfor bruker jeg tid på å løfte andre også – og vise at jeg er en moderne feminist.

I høst var hun med en gruppe kvinner til Island, for å lære.

Der har de satt i gang et tiltak for å få frem flere kvinnestemmer i media og snu den tradisjonelle fordelingen 65 prosent menn og resten kvinner. Det er konkret, det er enkelt og det har effekt.

Danielsen ble så engasjert at hun ønsker å få til dette også her i landet, og har startet med Trøndelag. Hun har nå hentet inn 20 navn med foto på kvinner som ønsker å være talspersoner innen ulike fagfelt, alt fra sport til jordbruk, forskning og ledelse. Den listen skal overleveres til mediene, fordi hun mener at journaliser i aviser, radio og TV har altfor lett ringer de samme kildene om igjen. Som oftest menn.

- Kvinner må være frempå

— Kvinner må si fra at dette har jeg lyst til i noen sammenhenger. Ellers er det ikke sikkert at man blir sett.

Det sier Anne Thidemann, tidligere friidrettspresident, i dag direktør i Virke Trening.

Hun mener at kvinner både vil og kan, og at mange menn er støttende for å få kvinner opp og frem.

Selv var hun blant annet trener i over ti år, for to menn som var Norges beste i løpere på sine distanser, men hun hadde også klare meninger om hvordan forbundet burde drive toppidrett.

Dermed befant hun seg snart som visepresident i 1993, senere president i friidrettsforbundet frem til 2001.

Likte ikke det internasjonale spillet

Thidemann ble backet på hjemmebane. Når hun representerte internasjonalt, likte hun ikke det hun så.

— Det var en type spill blant menn og spesielt å se hvordan de satte seg selv i viktige posisjoner. Det var en prøvelse å være til stede når det foregikk, og jeg måtte nærmest ta det med et smil. Erfaringen fra dette ga ikke meg noe mersmak på å gå inn i den type verv. Jeg er mer opptattfunksjon enn posisjon. Det betyr å utrette ting for idretten.

Må åpne øynene

— Det er viktig å ha med kvinner der avgjørelser fattes. Kvinner er ikke så risikovillige. Vi stiller mange flere spørsmål til ting som skjer, og det kan jo være ubehagelig, sier Guro A. Johnsen.

Hun er tidligere markedsansvarlig i Norges Idrettsforbund, og er blitt en talskvinne for at idretten må få frem flere kvinner i viktige posisjoner.

— Det er så mange dyktige kvinner. Menn må bare åpne øynene og se rundt seg, ikke bare se på sitt nære nettverk. Det er nødvendig for å få til endring. Noe av det første jeg fikk høre da jeg jobbet i Olympiatoppen, var at vi må ha komplementære team. Vi må være forskjellige.