BEITOSTØLEN: Klassisk langrenn med festesmurning kan forsvinne. Utviklingen har vært eksplosiv de siste årene, og det er langløperne som har gått foran.

Distanseløpere hadde suksess med blanke ski og staking i fjor. Snart er også kvinnene på banen med kun staking i renn, kanskje allerede på Beitostølen fredag. Der er løpere som Ingvild Flugstad Østberg, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen sterke nok til å gå 7,5 km på ski uten smøring.

Noen frykter at klassisk vil være på vei ut, og argumenterer for det i den hete stakedebatten. Selv mosjonister, de mer profesjonelle av dem, velger å stake så fort de får sjansen. De tar etter stjernene, som langløper Petter Eliassen fra Team LeasePlan Go. Han staket hele veien da han vant Birken og Vasaloppet sist vinter. Før ham har blant andre Jørgen Aukland vært en pådriver.

Selv om Eliassen er syk og ikke stiller i åpningsrennet, vet han at flere løpere tenker staking, men også tester ut lengre staver om dagen. Da er det godt å ha vitenskap i bunn.

Fikk de første resultatene

For nå kommer forskningen som viser at utviklingen kan gå mot bruk av lengre staver i staking. Landslagstrenerne fikk i går ferske resultater fra Thomas Losnegard på Norges idrettshøgskole (NIH).

Førsteamanuensis Losnegard ønsket å vite om lengre staver har noe for seg.

NIH-forsker Thomas Losnegard. Foto: Mette Bugge

I tre år har et team fra NIH testet aktive på mølla. Landslagstrenerne Trond Nystad, Egil Kristiansen og Arild Monsen var blant de trenerne som fikk høre forskeren fortelle hva som er kommet ut av testingen med staver i ulik størrelse.

Har vært aktiv selv

Losnegard, som har bakgrunn som skiløper, sier at det testes mye på smøring, ski og annet utstyr i langrenn, men ikke noe på stavlengder. Derfor fikk han ni gode, mannlige løpere til å teste staver. Senere er det plukket ut 13 som går med staver som er så lange som ti cm mer enn de selv ville ha valgt.

— Det som er interessant er at når det er bratt, ser det ut som om effekten av lengre staver er betydelig større enn om du går flatt. Derfor egner lengre staver seg i løyper med mange motbakker.

Prøves både her og der

Sprinttrener Tor Arne Hetland vet at andre nasjoner, som Tyskland og Russland, har løpere som ofte tester ut lengre staver.

Både herretrener Trond Nystad og smøresjef Knut Nystad synes de norske resultatene er spennende.

— Det som er spesielt i langrennssporten, i motsetning til en del andre idretter, er at det er så mange utøvere med ulik kroppstype. Noen har lange bein, andre lengre overkropp, noen er sterkere enn andre. Da kan det hende at noen har mer utbytte av å gå med lengre staver, sier Trond Nystad.

— Jeg har tro på at det går an å optimalisere stavene mer, finne et system der hver enkelt utøver har staver enda mer tilpasset seg selv, løype og føre, sier tvillingbroren.

Hva sier så løperne?

Losnegard forteller at hans erfaring er at de i starten synes det er ubehagelig med lengre staver, men at det fort går seg til.

— Det kan landslagsløper Simen Sveen bekrefte. Han er en av dem som er blitt testet.

— Jeg gikk med fem cm lengre staver under høydeleiren i Val Senales, og har også gjort det under trening på Beitostølen og i skitunnelen i Torsby. Første gang var det frustrerende, men jeg var forutinntatt. Så viste det seg at det som var ubehagelig, ble naturlig. Dette handler også om at teknikken må endres. Jeg tror det kan være mer effektivt å gå med lengre staver, men det er en balansegang. Det avhenger av løypa og forholdene. Det jeg tror er at testing av staver blir like vanlig som det å teste ski foran et løp. Utviklingen går sin gang, og det er dumt å være bastant og ikke prøve dette.

— Det eksperimenteres for lite med stavlengder, sier sportssjef Vidar Løfshus.

— Det er fryktelig mye meninger om stavlengde, men hittil er ikke noe vitenskapelig bevist, skyter Losnegard inn.

Han gjør noe med det.