BEITOSTØLEN (Aftenposten): Lyn-løperen opplevde det mest dramatiske han noen gang har vært med på, da han kjente seg dårlig under skilandslagets høydesamling i Val Senales for kort tid tilbake.

-Jeg følte meg svimmel og klarte å karre meg tilbake til de andre. Bare etter 10-15 minutter på breen merket jeg at alt ikke var som det skulle. Jeg tenkte først at jeg hadde en dårlig dag, men så ble det bare verre og verre, sier han til Aftenposten.

FØRSTEREISGUTT: Hans Christer Holund har sitt første år på elitelaget. Foto: Mette Bugge

Holund, som er med på elitelaget for første gang denne sesongen, etter en glimrende sesong i fjor, er på Beitostølen. Han skal gå helgens renn, men glemmer ikke så fort det om skjedde i Italia. Det føltes skremmende.

Ville ikke svime av

— Jeg la meg ned og så var det en kamp for å holde meg bevisst. Jeg holdt på å svime av og det var jeg ikke så giret på. Jeg tenkte der og da at jeg skulle holde i gang pusten og holde meg i live. Jeg hadde null kontroll på det som skjedde.

Holund forteller at han var red. Fryktelig redd.

— Ja, det kan man trygt si. Jeg har aldri hatt astmaanfall eller irriterte luftveier, og så kommer dette på en rolig økt. Hadde det vært intervall, hadde jeg ment at det var mer naturlig.

Landslagets støtteapparat ble også skremt. Umiddelbart ble det bestilt luftambulanse som kunne frakte nittedølen til sykehus. Han ble sendt til Zams i Østerrike.

Der fikk han morfin og andre medisiner.

— Ja, slike ting man får hvis det kan være noe galt. Jeg rakk ikke å tenke over hva det var, bare at noe var alvorlig galt.

Full sjekk

Landslagsløperen fikk sjekket lunge og hjerte, og det ble tatt blodprøver. Hun som undersøkte meg trodde først det var noe med hjertet, og måtte kalle inn en spesialist. Det var bare det at hun ikke hadde sett et stort idrettshjerte før, sier han.

Alt var normalt.

Sykehuset ville beholde ham over natten, men Holund ønsket å dra hjem med de andre dagen etter. Slik ble det.

Må stole på legene

Vel hjemme har han vært igjennom flere undersøkelser, uten noen funn.

— Man kan lure på hva det var, siden det kom så brått. Samtidig må jeg stole på det legene sier om at testene er OK. Jeg kan ikke tenke mer på det.

- Var du redd for å dø?

— Kanskje vanskelig å si det akkurat slik, men det er det mest dramatiske jeg har vært med på, de minuttene det sto på. Man vet jo hvilken vei det går hvis man ikke får luft.

Holund forteller at han ikke hadde noen erfaring med høyde.

— Det er klart at alt forverres på 3000 meter høyde. Det er tynn luft og tyngre å trene.

Nå er han i slag og gleder seg til åpningsrennet. Han føler seg pigg, frisk og fin.

— Det er så givende å kunne trene med verdens beste skilag. Det er en sammensveiset og bra gjeng. Jeg satser på at sesongen blir god.