Ingen har eid midtbanen som Xavi har gjort det i Barcelonas dominerende periode. Xavi har vært drivaksen i laget, playmakeren som har strødd pasninger i et antall som mangler sidestykke. Og med en formidabel presisjon.

For å illustrere, og forsterke, hva jeg mener, så har Xavi fullført 9020 pasninger i Champions League til nå. Nestemann på listen, Bayern Münchens Xabi Alonso, har fullført 5383 pasninger. Av spillere i turneringen som har spilt over 1000 pasninger til riktig adresse, så er Xavi øverst med en imponerende treffprosent på 93.6 prosent.

For de som måtte mene at Xavi kun spiller ballen på tvers, tro om igjen: Xavi har skapt 241 målsjanser siden 2003/04 sesongen. Frank Lampard er nummer to på listen med 190. Følg Ajax-Barcelona direkte klokken 20.45.

Xavi har 29 målgivende pasninger i turneringen og han står bak seks av målene til Lionel Messi. Av de 143 kampene han har spilt er 84 vunnet og kun 24 tapt. Og Xavi har sammen sitt kjære Barcelona vunnet trofeet tre ganger. De fleste som husker finalene mot Manchester United i 2009 og 2011 husker nok godt at Xavi eide midtbanen fullstendig.

Lik forbildene

En enorm karriere nærmer seg slutten for en spiller som var helt avgjørende også da Spania vant EM-gullet både i 2008 og 2012, og VM-gullet i Sør-Afrika i 2010. Xavi var synonymt med storhetstiden både for klubb og land. Det er nok dessverre ikke tilfeldig at begges prestasjoner er redusert med Xavis stagnasjon. Alle gode lag, og deres epoker, er knyttet opp mot dyktige spillere. Xavi er sannsynligvis Spanias beste, i sin rolle, gjennom tidene.

Roar Stokke blogger om Xavi. Foto: NTB scanpix

Jeg husker godt at jeg leste et intervju med Xavi for noen år tilbake, om hvilke spillere som var hans rollemodeller. Han nevnte flere, men spesielt to: Sin tidligere trener og lagkamerat Pep Guardiola og den tidligere Manchester United-spilleren Paul Scholes. Man kan trygt si at Xavi Hernandez har blitt det beste fra begge to. Alle tre hadde/har denne vidunderlige evnen til å lese spillet, det neste trekket. Og til å utføre valget i praksis med kvalitet. Eller en enorm fotballforståelse som det også heter.

Over toppen

Da Luis Enrique tok over Barcelona i sommer, fortalte han Xavi at han ikke kunne forvente å få spille så mye som han sikkert håpet på. Llikevel valgte Xavi å bli i klubben.

Mange spillere velger å gi seg mens de er på toppen, Xavi er forbi det stadiet. Dessverre. Han dominerer ikke kamper som før og noe av forklaringen ligger selvsagt i at laget er langt svakere, men bena til Xavi er heller ikke like hurtige som tidligere.

Jeg tror mange Barcelona-fans kan leve med at Xavi spiller færre kamper enn før, bare laget vinner og han selv presterer godt når han spiller.

Det motsatte, en Xavi som underpresterer på et lag som gjør det samme, vil gjøre vondt innerst i fotballsjelen. Måtte noen forhindre at det skjer.

Xavi har vært så stor som spiller, at jeg ikke ønsker at noe rokker ved det totalbildet på slutten av karrieren. Jeg vil ikke se en slik enorm kapasitet bli redusert til en spiller som ikke lenger er god nok for nivået han spiller på.

Ingenting varer evig

De beste skal huskes som de beste og Xavi Hernandez var den beste av de beste i sin posisjon. I sin epoke.

Ingen over, ingen ved siden.

El Maestro, dirigenten, hovmesteren, rollemodellen og playmakeren. I en og samme spiller.

Av og til kan man gråte bitre tårer over at ingenting varer evig.

Selv for en av de største i fotballhistorien.

Men fortsatt er han så god at han kan styre midtbanen til Barcelona i enkeltkamper, som mot Ajax i kveld.