Aftenpostens sportskommentator Ola Bernhus.

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!»Landslagssjefen brukte neppe dette Ibsen-sitatet foran landskampen søndag, selv om litteratur ligger ham nær. Sitatet fra Peer Gynt uttrykker heller det som var publikums holdning til det norske landslaget inntil for fem dager siden – før seirene mot Bulgaria og Kroatia.

Vi hadde et landslag som sa det ville vinne, men ikke gjorde det.

Men plutselig gjorde de det.

Det er som om det skjedde noe i hodet til spillerne like etter pause i Sofia torsdag, i det minuttet da vi hadde tatt ledelsen.

Et lag som hadde sett ganske hjelpeløst ut – amatørmessig, er et annet ord – ble med ett gjennomført profesjonelt.

Pratet og pratet

I de senere årene er det sikkert flere enn meg som har latt seg irritere av landslagets manglende evne til å gripe mulighetene. Trener og spillere har pratet på pressekonferanser som har vært store fotballnasjoner verdig, men de har ikke levd opp til løftene.

Gang på gang har de bøyd unna når omstendighetene i stedet krevde ansvarsbevissthet og prestasjoner. Litt lua i hånden, som når et bygdelag skal spille i storbyen for første gang.

Men i de tre siste omgangene dette laget har spilt, har det opptrådt ytterst profesjonelt. Ledelsen mot Bulgaria ble forsvart uten antydninger til glipp. Motstanderen slapp ikke til med noen ting. At taktikken ikke akkurat var Høgmo spesial, får så være. Norge vant, egentlig uten å være truet.

Denne omsorgen for detaljene og den totale hengivenheten overfor oppgaven ble ført videre søndag kveld. Det ga seg utslag fra begynnelse til slutt.

Noen gikk foran

Hvor mange husker et landslag som gjorde så få feil?

Selvtillit hadde de fått også.

Her kunne vi for eksempel se Alexander Søderlund utfordre to motstandere på egen hånd med triks vi ikke visste at han hadde og i hvert fall ikke har vist på landslaget tidligere. Inspirerende.

Her så vi Stefan Johansen legge ut på en 40 meters spurt for å presse Kroatias keeper, neppe i håp om å nå frem, men heller for å vise at dette er et lag som ikke slapper av. Publikum jublet, og når gjorde de det på grunn av en løpetur?

Jo Inge Bergets skuddfinte og skudd til 1–0 var av typen selvfølgelighet, han bare gjorde det.

Viljen

Det Høgmos gutter tydeligvis har lært seg siden sist, var at ordet vilje kan skrives med både små og store bokstaver. Men kan gjerne ønske seg en seier, men man må gjøre det også.

De seks poengene til landslaget markerer at norsk fotball er tydelig i siget denne høsten. De etterfulgte prestasjonene til Rosenborg og Molde, som nå skal kose seg med europeisk motstand hele høsten.

Endelig fast plass

Det er en del av dette bildet at syv-åtte av dem som spilte mot Kroatia, nå har fast plass på sine lag ute i Europa. Da er det ikke lenger så lett å si at Per-Mathias Høgmo har hatt for dårlige spillere, slik det har vært grunn til.

Spillere i vekst, klubblag i vekst, landslag i vekst. Det er bildet av norsk fotball pr. september 2015. Så får vi tro at det holder – at landslaget kvalifiserer seg til EM, at de to klubblagene klarer seg bra og at enda flere spillere markerer seg. Som søndag kveld.