Det beste som har skjedd norsk fotball på 16 år

KOMMENTAR: Det var nesten for godt til å være sant det som skjedde på Ullevaal stadion, skriver Bertil Valderhaug.

NORGE — KROATIA 2-0

ULLEVAAL: Først en sålefinte som sendte en verdensstjerne på ratata. Så en suser rett i nettet.

Litt senere fikk vi se enda en dragning, enda et skudd, enda en scoring.

I løpet av 20 minutter kom Jo Inge Bergets to fulltreffere. Forløsningen var et faktum. Så frekt, så freidig, så etterlengtet og fortjent etter altfor mange magre år.

Nå kan det ende med direkte EM-billett til Frankrike neste sommer. Og la det være klart: Bragden mot Kroatia var bekreftelsen på at de norske gutta har noe der å gjøre.

Giganter som faller

Vi har ventet vel og lenge nå, og jeg skal innrømme at vi har tvilt mer enn vi har trodd på en ny storhetstid i norsk fotball. Men nå er det åpenbart noe på gang igjen. Oppvisningen og oppturen i solskinnet på Ullevaal stadion var beviset på det.

For det var ikke Aserbajdsjan, Malta eller en annen lilleputt som var motstander. Det var Kroatia. En av storhetene i Europa med verdensstjerner som Modric og Raklitic på laget. Heldigvis la stjerneduoen seg så dypt i banen at de aldri ble en offensiv trussel på Ullevaal.

På 90-tallet var vi nok litt bortskjemte. Da var det vanlig at giganter ble nedkjempet i vår hule. Da Nils Johan Semb i 1999 ble dyttet ned i en gedigen kake for å feire 4-0 over Slovenia og tur til EM i Belgia og Nederland, var det få som tenkte at dette skulle bli det siste store øyeblikket på Ullevaal på mange år. Men det ble det faktisk.

Noen små drypp av oppturer har det vært, men Ullevaal har siden den kalde høstkvelden for 16 år siden stort sett vært skuffelsens arena for det norske landslaget.

Inntil denne solfylte søndagskvelden.

2-0-festen mot Kroatia er faktisk det beste som har skjedd norsk fotball på 16 år. Kanskje kan det vise seg å bli det viktigste også.

«Generasjon stang inn»

Det var fullt hus og endelig stormende jubel. 27 000 forsøkte seg på bølgen. De reiste seg og klappet da Per Ciljan Skjelbred ble byttet ut. De gjorde det samme da Stefan Johansen og Aleksander Søderlund takket for seg. Taktfast hørte vi "Norge-Norge-Norge". Det var som i glansdagene.

Var det «Fort Ullevaal» som ble gjenreist i løpet av den festlige andreomgangen?

La oss håpe det.

Var det «Generasjon stang inn» som åpenbarte seg?

Slett ikke umulig.

Best når det gjelder

Dette var kampen som skulle gi svar på om den nye generasjonen hadde det som skulle til for å være best når det gjelder. Dette var kampen som skulle vise om unggutta var menn.

Det åpnet litt for forsiktig. Offensivt var ikke pasningene presise nok, overgangene gikk ikke raskt nok, de taktiske valgene var ikke gode nok. Men defensivt var det brukbar kontroll hele veien – og på ny ble det en kamp uten baklengs. Foir fjerde gang på rad for Ørjan Håskold Nyland.

Når Kroatia ikke tok vare nok på de sjansene de fikk mot slutten av første— og starten av andre ongang, gjorde virkelig Jo Inge Berget det.

Målmö-vikingen står som symbolet på «Nye Norge». Et lag fullt av spillere i form. En gjeng med stigende selvtillit. En sulten gruppe som virkelig er villig til å blø for hverandre og drakta.

Og sist, men ikke minst: De er vant til å yppe seg mot sterk motstand på klubbnivå også.

Sakte, sikkert og målrettet har Per-Mathias Høgmo bygget opp laget sitt. For noen dager siden tvilte mange på prosjektet hans. 2 x 90 minutter og to seiere senere er det ikke så stor grunn til å tvile lenger. Vi ser konturene av noe stort og spennende.

Akkurat nå, to kamper før slutt i kvalifiseringsgruppe H, ligger Norge an til direkte plass i neste års EM-sluttspill. Hjemmekampen mot Malta og bortemøtet med Italia på Olympiastadion i Roma i begynnelsen av oktober blir avgjørende for om Frankrike-billettene kan bestilles allerede i oktober.

Hvis ikke, kommer det en ny mulighet med play off-kamper i november.

Greier Høgmo å få sende gutta direkte til Frankrike uten omspill på senhøsten, blir han plutselig Per-Messias.

Hvem hadde trodd det for få dager siden?