Vi har vært imponerende gode i årets utgave av Tippeligaen. Kanskje ikke til å begynne med, men tabellplasseringen er herlig for øyeblikket. Jan Halvor har stått fram, og det har også mange av spillerne. Og det er mange om beinet når jeg skal prøve å komme fram til hvem som faktisk har vært best.
Alle innlegg fra Aftenposten Supporter finner du her.
Først og fremst må jeg si det: det har ikke handlet om enkeltspillere i årets sesong. Vi har vært et lag.
Glimt har, etter hvert, stått fram som det laget de må være for å heve seg i Norges øverste divisjon. Det hjelper lite å løpe rundt som halvnakne, hodeløse høns og tro man skal gjøre alt selv. Vi hyller det kollektive.
Sørloth har vært outstanding
Men noen må jo trekkes frem. Noen har selvfølgelig vært bedre enn andre, slik er det alltid. Og det har vært mange som har vært der oppe og luktet på min tunge, prestisjefulle pris for årets Glimt-spiller.
Denne veier nok mer enn både Kniksen-prisen og ballon d'or. Jeg tok vel kanskje bitte litt i nå, men jeg vil tro det er stort for en spiller å bli sett på som best av de som følger best med, altså egne supportere. Ingen er så kritiske som supporterne.
Alexander Sørloth, eller Sir Loth som jeg liker å kalle ham, og som i og for seg er rimelig passende, har vært "outstanding". For en mann, for et beist, for et dyr. For en fotballspiller. Han har etter hvert også fått et voksent hode på fotballbanen. Vinner samtlige dueller og tar de riktige valgene både med og uten ball. Men han når ikke helt opp.
Olsen når ikke opp
Trond Olsen er årets toppscorer, og han har vært meget god. Den gode, gamle reven som har prøvd lykken overalt, har endelig fått alt til å stemme i Bodø/Glimt. Noen har valgt å kalle han Tippeligaens beste bakroms-spiller. Jeg sier meg ikke uenig i det. Han er hakket over veldig mange akkurat der. Men heller ikke han når helt opp i min kåring.
Badou var god, men forlot oss. Sané har vært en fryd å se på, i tospann med Brede Moe. Fitim Azemi har imponert på kanten og Thomas Jacobsen har virkelig stått fram som en enestående kaptein.
Det er likevel én spiller jeg synes har vært bedre enn alle disse.
Ikke størrelsen det kommer an på
Han kom til Glimt før årets sesong, og ingen hadde egentlig noen store forventninger til nysigneringen. Han strekker bare 170 centimeter over bakken, og det er knapt noe som helst mellom shortsen og sokkene, og i tillegg har han kanskje både den korteste shortsen og de korteste sokkene i garderoben. Bokseren til Pavel Londak er nok til og med større.
Jeg snakker selvfølgelig om Henrik Furebotn.
For en mann. For en signering han har vært for Glimt.
Vår egen lille miniversjon av David Silva. Løper mer enn nesten alle andre, og slår de lekreste pasninger. Det er vakkert å se på. Det overrasker meg litt at ingen større klubber har prøvd å signere ham tidligere.
Han valgte heller Glimt, og var med på å gjøre Bodø-klubben til en meget habil Tippeliga-klubb i årets sesong.
Håper eventyret fortsetter
I kampen mot Vålerenga sto han virkelig fram, synes jeg. Resten av spillerne så trøtte og slitne ut. Var de ferdige med årets sesong? Det var det spørsmålet jeg satt igjen med. Ikke Henrik i hvert fall.
Duracell-kaninen sluttet aldri å løpe. Han gikk frem som et enormt godt eksempel. Det var både imponerend og inspirerende. Jeg tar av meg hatten for den. Og slik har han vært stort sett hele sesongen.
Jeg håper det lille eventyret, Henrik Furebotn, bare fortsetter. Han har muligheten til å bli en legende i Bodø/Glimt. Han har det som skal til. Jeg håper han sier som meg. Bodø/Glimt førr evig.
Glimt vil beholde Sørloth også neste år
RBK-servitøren: - Regner med at jeg er klar