I 17 år har han vært øverstkommanderende i fotballverdenen.

I 17 år har han stått i spissen for en organisasjon med stadige korrupsjonsanklager hengende over seg.

I 17 år har han på en arrogant og selvgod måte feid unna alle som har sagt ham imot.

Bertil Valderhaug er redaktør i 100 % sport.

Nå nærmer epoken seg heldigvis slutten. Samtidig blir dette starten på en ny og uviss tid. En tid som vil vise om fotballen greier å samle seg etter alt grumset som er kommet til overflaten den siste uken.

Ubesvarte spørsmål

Sepp Blatter gir seg ikke som FIFA-president fordi han selv vil det. Garantert ikke. 79-åringen var presset så langt opp i skammekroken at selv ikke han hadde noe annet valg enn å si at nok er nok.

Derfor kalte han og FIFA inn til pressekonferanse tirsdag. Selvfølgelig med kort tidsfrist. Så kort at Blatter og hans løpegutter kunne forsikre seg om at færrest mulig kom. På den måten kunne han på sedvanlig vis bare spasere bort fra talerstolen uten å bli stilt alle de naturlige oppfølgings-spørsmålene:

  • Hvorfor trakk du deg nå og ikke rett før eller rett etter fredagens valg?

  • Hva har skjedd i mellomtiden?

  • Gjelder korrupsjonsanklagene også deg?

  • Gjør du dette for fotballens eller for ditt eget beste?

  • Hvem mener du er best skikket til å ta over?

  • Hvordan vil du lede FIFA frem til ny president er på plass ved neste ekstraordinære kongress?

Disse spørsmålene fikk vi ikke svar på.

Blatter har for vane å styre unna alle kritiske innfallsvinkler. Slik har det alltid vært.

Gjorde fotballen global

Derfor er det også lett å henge seg opp i alt det negative ved denne drevne fotballpolitikeren. En mann som på diktatorisk vis har ledet verdensfotballen siden 1998 er naturligvis ikke dum.

Han gjorde fotballen global. Det skal han ha ros for. Og vi må i sannhetens også ta med at utviklingsmidler fra FIFA til afrikanske land ikke er det samme som korrupsjon.

Disse nyansene er lette å glemme når sjefen over alle fotballsjefene settes i gapestokken. Det slo meg da jeg leste Der Spiegel denne uken. Hele førstesiden var et bilde av Blatter i nettet. Tittelen hadde ett eneste ord «KORRUPT».

Selv har FIFA-bossen bare blåst bort disse anklagene. Sveitseren har kalt dem ufyselige og hele tiden understreket at han jobber for å samle fotballfamilien i alle verdenshjørner.

I sitt eget hode ble Sepp Blatter en kandidat til Nobels fredspris etter VM i Sør-Afrika.

For de fleste av oss andre forbindes han med hovmod, arroganse, gammeldags tenkemåte, et nedlatende kvinnesyn og anklager om store penger under bordet.

Godtet seg

For fotballelskere må det ha vært irriterende å se Blatter etter fredagens valg. Selv om FIFA og han sjøl hadde mistet all troverdighet, satt han og godtet seg over at han på ny hadde greid å få nok støtte til en ny presidentperiode, fire år etter at han sa at perioden frem til årets valg skulle bli hans siste.

Fredag pratet den gamle reklamedirektøren om tro, Gud, Allah og var så pompøs som nesten bare han kan være. Kritikken, anklagene og det faktum at en tredjedel av de 209 stemmeberettigede ikke lenger ønsket å ha som frontfigur, så ut til å bety null og niks.

Blatter er en sluv rev, en taktiker og for ham var det helt sikkert viktig å bli gjenvalgt. Så kunne han gå ut etterpå og si at han trekker seg for fotballens beste.

Månedene frem til nyvalget vil han garantert bruke til berede grunnen for sin etterfølger. Og samtidig feie unna folk han ikke liker.

Kandidatene

I så fall ligger Michel Platini dårlig an. En gudbenådet fotballspiller for Frankrike og Juventus, men er UEFA-presidenten den rette? Er han klok nok? En god nok politiker? Sterk nok kommunikasjonsmessig?

Prins Ali av Jordan utfordret Blatter i Zürich før helga. Det kan hende at han går for en ny valgkamp.

Det samme med engelskmannen David Gill. Den tidligere Manchester United-direktøren trakk seg som visepresident da Blatter ble valgt og fikk nok politisk gehør for det blant mange.

Men er en mann som sier at «Football's coming home» om England den rette til å ta over?

For det skal Blatter faktisk ha: Han har greid å globalisere fotballen. Det arbeidet må hans etterfølger føre videre.

Men den viktigste jobben blir å rydde opp i den korrupte ukulturen som har fått blomstre så fritt under Blatter.

Ukulturen som til slutt ble hans fall.