AALESUND — TROMSØ 0-2
Og nå begynner også trener Harald Aabrekk å tvile på sine egne spillere. I intervju på C More rett etter kampslutt ga han klar beskjed: «Nå skal vi legge om».
Og han etterlot ingen tvil om at AaFK skal kutte ut de «fancy» greiene, og klinke ballen opp og fram i mye større grad enn før. Nå vil han ha slutt på alle overgangene AaFK forærer motstanderne, i kamp etter kamp etter kamp.
Så kanskje burde Tor Hogne Aarøy ha fått kontrakt i år likevel? For hvem skal flikke videre de lange «hylerne» som nå skal komme, om vi skal ta Aabrekk bokstavelig? Og hva skal han med Michael Barrantes på banen, dersom ballene fyker ti meter over hodet på maestroen, og han kun får whiplash av å kikke etter lærkula? Neida, jeg mener ikke at gode gamle Aarøy er noen løsning. Men har AaFK typer til å kunne spille slik fotball? Ikke som jeg kan se.
Mot Vålerenga trenger ikke Aabrekk å bekymre seg for Barrantes, for da må han sone for tre gule. Tre gule etter fire kamper – er det mulig? Og alle kortene kommer etter frustrasjon hos costaricaneren. Noen må ta seg en prat med Barrantes. Han er best betalt i klubben, og da må han sannelig lære å beherske seg også. Sunnmørsposten kan ikke snakke med ham, for vi er bannlyst av Barrantes.
Det er noe totalt fargeløst over AaFK nå. Leke James sprudler ikke, kaptein Mattila ser tung og uvel ut, forsvaret deler ut sjanser omtrent som om det skulle være julaften i hver kamp, og det unge vidunderbarnet Henrik Bjørdal er sterkt preget av tabellsituasjonen. Nå løper han rundt med småstein i skoa, han også.
Aalesund i krise etter nytt tap
Det er kanskje ikke så dumt å forenkle spillet, som Aabrekk nå sier han skal. Men med de spillerne AaFK råder over, og da tenker jeg spesielt på Leke, Bjørdal og Barrantes, må ikke AaFK bli et druselag. For da forsvinner også all kreativiteten oppe i skylaget. Der ballen kanskje befinner seg.
Saken er klar: AaFK har bommet med innkjøpene etter at altfor mange sentrale spillere forsvant i fjor høst.
Det er ingen sjef i forsvaret, sidebackene henger ikke med når motstanderne sender kjappfotinger mot dem, AaFK taper duellene der det svir mest, og framme skapes det altfor få sjanser. Leke blir alene, går sur, og da er det natta. Harald Aabrekk skulle spille 4-4-2 i år, det har vi ikke sett noe til. Barrantes er ingen spiss, ikke holder han seg der framme heller.
Nå er det snart bare Calle Björk som ikke har fått prøvd seg skikkelig. Han scoret 70 mål for Brattvåg på to sesonger, og er spennende. Hvorfor ikke la ham få prøve seg sammen med Leke James mot Vålerenga torsdag? Kan det være noe å tape på det?For nå er altså bunnen nådd. Uoffisielle kilder i AaFK sa etter kampen at det var kun 3300 tilskuere på kampen. Og det er krise for klubben, vi må tilbake til regnværskampene på Kråmyra i 2002 for å finne så lavt publikumstall. Folk har mistet troa, og Aabrekk og spillerne har en megaoppgave foran seg. Aabrekk må også få spillerne på troa igjen, bare det er vanskelig nok.
For nå ligner AaFK mer og mer et taperlag. Det er flere klubber rundt AaFK i bunnen, men det er ingen trøst for en klubb som står i gjørma til langt over anklene.