Å påstå at den 41. utgaven av Kings Cup startet smertefritt, ville være et sted mellom blank løgn og mild overdrivelse.

Danskenes nasjonalsang tonet aldri ut over stadion før Norges åpningskamp. Men etter hvert ble det mye triveligere for de fleste.

Enkelte har bryskt hevet røsten mot disse turneringene. Og når sant skal sies har det vært noen nautiske mil mellom de sportslige høydepunktene under januarturneringer med ymse navn, og ditto prestasjoner.

Likevel, det er en helt riktig prioritering å ta med seg neste generasjon landslagsspillere til internasjonal matching, i alle fall når motstanden er som i år; andre landslag i samme situasjon, og ikke det du før har undret på om kan ha vært et toppet mannskap av lokale kelnere fra arrangørstedet.

Nå er behovet for å kartlegge spillere akutt. Landslagsåret 2011 avduket et skrikende behov etter spillere som har noe annet og ekstra enn de som har vært gode, men ikke gode nok til å ta oss til sluttspill.

Fotballekspert?

Derfor handler denne turneringen mindre om HVA som fungerer enn HVEM som fungerer. Likevel er spillet selvsagt ikke uinteressant, og før pause så jeg positive ting verdt å ta med seg videre når det blir alvor.

Vi har blitt for baktunge og passive i mange kamper når vi har presset lavt. Før pause greide vi å variere med å presse høyere på danskenes dødballer og utspill og skille klarere mellom gjenvinning og etablert forsvar.

Viktigere var likevel at vi greide å ha et pasningsspill som gjorde at vi fikk backene høyt opp i banen, og fikk fylt opp 16-meterfeltet med flere spillere før vi slo innlegg. Altfor ofte har vi erfart at avstanden mellom vår enslige spiss og resten har blitt så stor at vi ikke har greid noen av delene. Måtte vi ta med oss disse elementene videre.

Men dette var altså dagen for å lete etter enkeltspillere som kan ta oss nærmere Brasil i 2014. Fant vi noen?

JA. Vi fant en driblekant med et teknisk register tilpasset internasjonal arena. Tarik Elyounoussi er riktignok ikke ny på den arenaen. Han er en av mange unge norske spillere som i ung alder forsvant til utlandet uten suksess. Men som fortsatt er så ung og spennende at han har mye ugjort. Kantrollen internasjonalt krever mye av det Tarik har: Kreativitet en mot en, hurtig ballbehandling, et finteregister og et tilslag han brukte til å utlikne danskenes ledelse.

Dessuten kombinerte han klokt med Markus Henriksen . Trønderen gikk inn i 2011 med store forventninger etter gjennombruddet i 2010.Urealistiske forventninger. Få reflekterte over at alle tenåringer opplever en karriere som går i bølger, og han fikk urettferdig tøff kritikk for varierende prestasjoner i fjor.

Jeg tror han får et 2012 hvor han befester posisjonen som en indreløper fleksibel nok til å tilfredsstille klubblagets behov og fylle landslagets ditto.

Det er nemlig på den sentrale midtbanen vi trenger en makeover. Der er vi rett og rett for dårlig besatt, det er rene ord for penga.

På stopperplass er vi bedre rustet. Brede Hangleland, Vadim Demidov og Thomas Rogne , samt Dillo-favoritt Kjetil Wæhler danner køen de som er i Thailand må passere. Even Hovland kan fort gjøre det. Delvis har han greit tempo, dessuten kan han duellere. Det som gjør han interessant i mine øyne er likevel at han med autoritet kan passere et pressledd ved enten å spille eller føre ballen forbi det.

Jeg håper og forventer at V alon Berisha og Magnus Wolff Eikrem med flere minutters spilletid de to neste kampene står fram som det de er: To av hjemlig ligas «forundringskuler»:, de gamle gigantiske sukkertøyene som var gode på overflaten, men som bare ble bedre og mer spennende for hvert lag som ble avdekket.

Og en forundringskule oppdaget i Thailand er starten på å fylle en godtepose som er søt og velsmakende nok til å ta oss til mesterskap i framtiden.