Se høydepunktene fra Bodø/Glimt-Tromsø 1-0 i vinduet ovenfor
Når bortimot en tredjedel av sesongen er spilt står klubben plassert med fire poeng, sisteplass på tabellen, og en lite flatterende målforskjell.
Siden eliteserien i 2009 ble utvidet til 16 lag har laget som har havnet over kvalifiseringsplassen i snitt hatt 34 poeng. Aalesund (36 poeng), Brann (34 poeng), Lillestrøm (34 poeng), Hønefoss (33 poeng), Sandnes Ulf (33 poeng) og Bodø/Glimt (35 poeng) har siden 2009 havnet på den forjettede 13.-plassen som betyr fornyet kontrakt i eliteserien uten å måtte gå via kvalifisering.
Optimisme tross jumboplass i Tromsø
Snittet på 34 poeng er ingen fasit, men seks sesonger gir en kraftig indikator på hva som må til for å berge seg. Med fire poeng på konto betyr det altså at 30 poeng må hentes inn. Hvor skal disse så hentes?
Jeg har tidligere i vår skrevet om at Gutan må ta tilbake Alfheim stadion. Det har ennå ikke skjedd, og det er definitivt der de fleste av disse poengene må tas. Men at laget skal vinne 10 av de siste 11 hjemmekampene har jeg liten tro på. Til det er laget fortsatt alt for ujevnt i prestasjonene, og det er å tro på julenissen å forvente at det skal skje.
Savner vinnertyper
Borte fra Tromsø har klubben historisk sett slitt, men har denne sesongen periodevis vært brukbare spillemessig uten å få betalt i mer enn tre poeng på fem kamper.
Da var lørdagens 0-1-tap mot Bodø/Glimt etter mitt syn et steg tilbake. Riktignok slapp man bare inn ett mål, men jeg synes ikke laget maktet å skape nok trykk mot et Glimt-lag som i likhet med TIL har lekket som en sil denne våren. Det er lett å skylde på Zdenek Ondraseks skade som gjorde at han måtte ut etter bare 25 minutter, men det kan ikke være slik at det bare skal være en spiller som skal holde TIL oppe offensivt.
Jeg synes verken Gjermund Åsen, Mikael Norø Ingebrigtsen eller Thomas Drage klarte å prege kampen godt nok. Pasningene fra forsvaret var ikke alltid patente, og jeg savnet at de offensive spillerne var enda mer sultne på å ta dueller og vinne den krigen som en 16. mai-kamp mot Glimt faktisk er.
- Hadde Tippeligaen vært over i dag, ville vi ikke vært der i 2016
For jeg etterlyser fortsatt at spillere ikke bare er gode i deler av kampene, men også sørger for å skaffe TIL et resultat. Vinnertypene som ethvert lag trenger. Spillerne som strekker seg den ekstra mila for å hjelpe laget var ikke der mot Glimt. Det er slik verdifulle poeng plukkes på bortebane i jakten på fornyet kontrakt.
Nøkkelkamper
Nå venter Odd, Rosenborg, Molde og Strømsgodset i de neste fire seriekampene. Her er Gutan nødt til å få med seg poeng for å henge med i kampen om 13.-plassen. Fire, eller aller helst seks eller syv poeng vil være en start for å snu skrekktrenden på fem strake tap som nå er en realitet.
Å se på tabellen i mai er ofte lite vits da mye kan endre seg i løpet av de neste månedene. Men starter ikke TIL snart å vinne igjen vil presset om å få resultater bli større enn det er nå. Med begrenset økonomi og en rekke spillere som åpenbart ennå ikke er klare for eliteserienivået skal Gutan med trenerne Steinar Nilsen og Bård Flovik i spissen holde TIL i eliteserien.
Da er det faktisk bare en fordel at TIL, i motsetning til de siste årene, ikke er med i verken europacup eller den norske cupen slik at det kun er seriespill å konsentrere seg om. I nedrykkssesongen 2013 skyldtes en stor del av det at klubben spilte 14 kamper bare i Europa på toppen av eliteseriespill.
Alle kan se at syv tap på ni kamper er stygge sifre. De neste kampene vil nå vise hva som bor i Gutan.
- Siter meg gjerne på alle banneordene slik at folk skjønner at vi skal komme oss ut av dette