Tore Strand kommenterer Brann for Bergens Tidende. Foto: Jan M. Lillebø

Med favorittstempelet hengende som et blylodd rundt halsen går det ofte galt. Som i går.

Etter to feiende, friske takter, falt Brann-nivået er par hakk, og dermed kom sesongens første nederlag. Etter tælen, viljen og det gode spillet Brann har vist i de to første kampene, kunne en ha berettiget håp om at denne Brann-utgaven hadde to i seg til også å fikse den utfordringen.

DET KLARTE ALDRI BRANN , og dermed besto ikke elevene til Rune Skarsfjord sesongens første eksamen – det å komme tilbake etter at motstanderen har scoret. Brann hadde 85 minutter på seg til å snu kampen, men var verken smarte eller gode nok.

KUN I NOEN SMÅ GLIMT nådde Brann det nivået som preget oppgjørene mot Rosenborg og Lillestrøm. Det var ikke nok mot et godt Fredrikstad-lag som fikk kampen inn i sitt spor etter scoringen. Så kan en spekulere på hvordan det hadde gått om Erik Mjelde hadde scoret på muligheten han fikk etter to minutters spill. Det var det nærmeste Brann kom i en kamp der de skapte få store muligheter. De to største i tillegg til scoringen hadde Fredrikstad. Brann kan takke en god Håkon Opdal for at nederlaget ikke ble større.

KIM OJO HAR VÆRT den store profilen hos Brann så langt. I går møtte han en voksen motstander i Raio Piiroja som matchet nigerianeren i duellene og vel så det. Gode arbeidsforhold hadde heller ikke Ojo, for altfor ofte ble det spilt opp på ham. Kim Ojo duellerte friskt og gjorde seg ikke bort. Det var heller det at hans lagkamerater aldri kom opp mot nivået fra de første kampene, som førte til få farligheter foran Fredrikstad-målet.

DIEGO GUASTAVINO KOM IKKE til sin rett, og ble aldri den trusselen han var i de to første kampene. Det at han ofte søkte inn på banen, førte også til at Brann-spillet ble trangt. Det passet Fredrikstad utmerket, for i midtforsvaret vant Piiroja og Jørgen Horn mange av duellene. Spesielt Branns høyreside lå brakk da det beste angrepsvåpenet mot det kompakte forsvaret syntes å gå via flankene.

INN KOM BENTLEY etter sidebytte, og den tidligere Odd-spissen rakk både å vise litt av sitt repertoir og å avsløre at han mangler kamptrening. At Brann har sikret seg en solid forsterkning i den slepne venstrekanten, er hevet over tvil. Det gjenstår kun tid og noen flere kamper før han vil vise seg fra en enda bedre side. I går var effektivt vingspill noe av det Brann savnet mest.

MEN FØRST OG FREMST var det trøkket Brann hadde i de to første kampene som manglet. Dermed kom det få brudd og på en småhumpete bane var det ellers ikke nok presisjon i det etablerte angrepsspillet til å utmanøvrere Fredrikstad. Det ble noe hektisk og planløst over Branns forsøk på å innhente Fredrikstad-ledelsen.

DET ER SELVFØLGELIG for tidlig å slå fast at årets Brann-utgave ikke mestrer favorittstempelet. De gjorde ikke det i går, men har vist nok i de tre første kampene til at jeg fortsatt tror de kommer til å sette sitt preg på eliteserien på en positiv måte.

NESTEN 16.000 FORVENTNINGSFULLE Brann-tilhengere hadde møtt frem som følge av seks poeng på to kamper. Jeg tror de fleste kommer tilbake neste gang. Fordi det ikke er vanskelig å se potensialet i gjengen som også i går ga alt, men som verken hadde marginer eller dyktighet nok til å hente poeng.

EN SKAL IKKE GLEMME at dette ferske Brann-mannskapet også er i en læringsfase. Hvor fort de kan takle utfordringer som gårsdagens, det å være favoritt på eget gress, blir avgjørende for utfallet av sesongen.