Foran årets desidert viktigste landskamp har det vært mest snakk om hvem som bør spille. Det er langt viktigere hvordan vi bør spille. Nå handler det om å kombinere mot med kynisme.
Men aller først til spørsmålet som garantert kommer til å bli stilt hyppigst til sjefen før kampen: "Spiller Martin Ødegaard"?
Han spiller nesten garantert, og etter forfallene trolig fra start. Vi har neppe råd til annet. I et lag der vi skal sørge for at "grunnmuren" er på plass kan vi likevel ikke velge vekk X-faktoren han er nesten alene om.
Hjelp landslagssjef Høgmo: Bør Ødegaard starte mot Bulgaria?
Kampen mot Aserbajdsjan hjemme snudde mye på hodet. Tapet av to poeng der gjør at vi etter alt å dømme må ha poeng i Bulgaria for å beholde grepet om tredjeplass i gruppen. Betyr det at vi skal dra for å spille 0-0? Nei! Det er minst to grunner til at vi ikke bør prøve på det.
Vi har, med få unntak, ikke bevist at vi har duellkraft i egen 16-meter, stødig nok defensiv organisering og kynisme nok til at det ville vært en klok strategi.
Trygge spillere
Viktigere er likevel at spillere som reiser med det utgangspunktet ofte ender som engstelige utgaver av seg selv. Er det noe vi ikke trenger er det frykt for å mislykkes.
Selvsagt kommer Per-Mathias Høgmo til å si at vi drar for å vinne, ikke for å unngå tap. Jeg tror ham på det, men da må valgene han foretar speile ordene. Vi må våge å ta risiko i avgjørende deler av spillet:
Vi må våge å sende en eller flere sentrale midtbanespillere på dype løp oftere enn vi har gjort siste kampene.Vi må sørge for at spissen ikke blir isolert hvis vi skal spille med en enslig spiss.
Kan vi da snakke om hvem som skal spille? Nei, ikke ennå.
Landslaget vil heller hvile på nattfly enn på hotell i Bulgaria
Egenskapene laget må ha
Først handler det nemlig om hvilke egenskaper en ellever bør ha.
For en landslagstrener i Tyskland eller Spania ville svaret på det spørsmålet vært: "Alle". For Høgmo handler det mer om å velge vekk noe for å få noe enda viktigere.
Vi må ha duellkraft og dødballstyrke. Hjemme mot Bulgaria slet vi voldsomt med dødballer, og slapp også inn mål etter corner. Vi kan ikke tape dødballkampen en gang til, og realistisk tro at vi vinner.
Stefan Johansen blir med til Bulgaria
Vi må ha løpskraft nok til å henge med når motstanderne øker tempo. Mot Kroatia hang vi rett og slett ikke med når intensiteten økte.
Vi må ha spillere med lederegenskaper, i et mannskap som etter min mening har manglet dette for ofte.
Forfallene gjorde uttaket enklere. Dessverre.
Med Diomande og King ute blir Søderlund spiss. Han må spilles god ved å ha mange bevegelser rundt seg for å fungere i dette tempoet. Jo Inge Berget har fysikken, løper mer enn nok og kan bevege seg mye rundt spissen. Han bør ha spilt seg rett inn i elleveren etter CL-kvaliken med Malmö, og starte til venstre.
Åtte kandidater sentralt
Sentralt på midtbanen har vi åtte (!) kandidater. Det første Høgmo bør bestemme er om Stefan Johansen fortsatt skal spille i en av de dype rollene, eller rett bak spiss, hvis han blir spilleklar. Flytt ham opp et hakk! Det gir oss en bedre pasningsspiller, som vil hjelpe spissen vår, og gir oss større løpskraft.
De to dype rollene står mellom mange spillere som er nesten like gode. Da handler det igjen om spørsmålet: Hvilke egenskaper trenger vi? Kanskje trenger vi å tenke nytt her.
Jeg ville valgt Stefan Strandberg og Markus Henriksen. Strandberg spiller stødig der nå, i en god russisk liga, og vi får større duell— og luftstyrke, pluss bedre beskyttelse til stopperne.Henriksen er en spiller som elsker å komme på dype løp, som er god til å oppdage farlige muligheter, og han er rolig foran mål. Vi har ikke for mange av dem.
Bakover er "alle" enige om at Ørjan Nyland står i mål og Omar Elabdellaoui spiller høyreback. De fleste er også enige om at Even Hovland og Vegard Forren ikke var trygge nok sist kamp. De kjenner hverandre imidlertid såpass godt at en pluss en blir litt mer enn to, og de får min stemme som par – under tvil.
Norges spisstrener: - Trenger ikke drysse tryllestøv over spissene
Ut med Høgli
På venstrebacken står valget mellom to spillere i nesten like gode klubber, og nesten like gode ligaer. Tom Høgli har vært "Herr-til-å-stole-på" på landslaget. Nå bør det imidlertid være klart for Haitam Aleesami. Han spiller fast og godt på klubblaget, i motsetning til Høgli, og han har venstrebenet Høgmo har etterlyst i denne posisjonen.
Grunnmur, X-faktor, og mot. Tre grunner til å tro på tre poeng.
Spisshåpet Søderlund: - Forstår at folk er skeptiske