Carl Erik Torp Foto: Rune Nielsen

Lørdag formiddag fikk bt.no lov til å besøke Carl-Erik Torp i hans bopel i Bergen sentrum. Denne uken fikk han operert inn hjertestarteren som han nå må leve resten av livet med. For tiden holder han seg helst i hjørnet av sofaen. Brystet er ømt og smertestillende tabletter går ned på høykant. Men smilet er på lur, og Torp snakker villig vekk om de to ukene han nå har vært gjennom.

— Jeg har det bra jeg. Det er godt å føle at ting er normalt igjen. Nå gleder jeg meg bare til å bli kvitt smertene i skulderen, sier Torp.

- Heldig

Stuen hans er full av blomster og hilsener fra familiemedlemmer, kollegaer, Bataljonen, venner og ukjente som har vist sin støtte. Etter at Torp gikk i bakken på Fosshaugane, har han brukt støtten som terapi. Telefonen har omtrent ikke stått stille og på sosiale medier har meldingene haglet.

- Til sammen har jeg sikkert fått over 1000 meldinger. Og jeg har lest alle. Det er helt overveldende. Jeg har fått meldinger fra alt fra fotballspillere, supporterklubber og private personer. Det er rørene å få så mye støtte, sier Torp til bt.no.

Han priser seg lykkelig over å være i live.

— Jeg føler meg heldig, dette kunne endt på en helt annen måte, sier Torp, før han oppsummerer de dramatiske minuttene i Sogndal kvelden 25 september:

— Forberedelsene var helt normale. Jeg ville spille kampen og var veldig giret på å komme innpå, jeg følte meg helt grei. Etter ti minutter forsvant bare kraften i beina, jeg tenkte helt klart, men klarte ikke å stå oppreist. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Først tenkte jeg; herregud så pinlig, jeg kan ikke gå på trynet her ute på banen. Så prøvde jeg å reise meg opp igjen, så ble det helt svart. Jeg ble vekket av Asle (Kjellsen, lege) ute på banen, da skvatt jeg litt til. Så løftet de meg av, før det ble helt svart igjen. Jeg har sett TV-bildene, men kan ikke huske at jeg tok meg til hodet da jeg ble løftet av banen.

Så utspilte dramaet seg i garderobetunnelen. Da var Torp bevisstløs - i praksis død. Legene har sagt han var borte i opp mot to eller tre minutter.

Helt svart

— Alt er helt svart, før jeg plutselig våknet igjen. Da skrek jeg og så mange ansikter rundt meg. Hodet var helt klart, jeg ba Dan (Riisnes, keepertrener) om å ringe hjem til familien på Moss. Jeg var helt fin i hodet, sa at mobiltelefonen lå i buksen min, ved siden av Fredrik (Haugen) i garderoben, jeg var ikke surrete i det hele tatt. Samtidig lurte jeg på hva som hadde skjedd. Jeg fikk beskjed om at vi skulle fly; kult tenkte jeg, hadde jo aldri flydd i helikopter før. På turen til sykehuset var jeg helt fin. Først sent søndag kveld, eller mandagen, husker ikke helt, fikk jeg vite at jeg hadde hatt en hjertestans.

— Hva tenkte du da?

- Jeg fikk litt sjokk. Jeg hadde vært død, vært borte. Det var rart å høre og rart å lese. Død er et belastende ord. Et sjokk for familien og samboeren min, jeg følte det mer som å ha vært i en tung narkose. Men det er helt absurd, forteller 27-åringen.

Sogndal 20110925.Branns Carl-Erik Torp segnet om under eliteseriekampen mellom Sogndal og Brann på Fosshaugane Campus. Dommer Per Ivar Staberg (fra venstre), Brann-spillerne Maxi Bajter, Birkir Sævarsson, Zsolt Korcsmar og Sogndals Tonny Brockmann Christensen ser at en bevisstløs Torp får førstehjelp ute på banen.Foto: Tor Yttri / Scanpix Foto: Yttri, Tor

Takker redningskvinnen

I lørdagens utgave av Dabladet går Torp ut og etterlyser den omtalte kvinnen som bidro i redningsarbeidet i Sogndal. Torp har skaffet seg navn og nummer, og kommer til å ringe henne snart.

— Ja, hun har jeg hørt var helt fantastisk. Hun skal jeg ringe, og alle andre som hjalp meg fortjener en takk. De som var på Fosshaugane var helt supre. De gjorde alt riktig, jeg er utrolig takknemlig. Jeg fikk en blomst fra Sogndal med ønske om god bedring, det var heller jeg som skulle sendt en blomst opp dit og takket for hjelpen. Jeg har fått en helt annen respekt for medisinsk personell og Røde Kors. Neste gang jeg ser en ambulanse kommer jeg nok til å smile litt ekstra, melder han.

Ingeborg Elvagjeng heter kvinnen Torp snakker om, hun er beskjeden rundt sin egen innsats.

- Det var ikke bare meg, vi er et team. Det var ikke meg alene som reddet ham, men alle i hjelpekorpset, ambulansepersonell og legene i Brann og Sogndal, sier Elvagjeng til VG Nett .

Torp var med på å sikre cupfinale fem dager før han falt om i Sogndal. Han endte opp i Brann før jul i fjor, etter å ha gått gradene i Kolbotn, KFUM, Manglerud/Star og Kongsvinger. Han er på ingen måte bitter for at skoene må legges på hyllen på toppen av karrieren.

— Ikke i det hele tatt. Den bitterheten er en følelse som kanskje vil kjempe seg inn litt senere. Nå er jeg bare glad jeg lever. Jeg ser for meg at jeg skal ha et aktivt liv også videre, men er det noen som helst risiko, sier vi stopp. Det er nok å være død en gang, avslutter den hjerteopererte spilleren.