Brann-supporternes engasjement er en velsignelse. Det er den som gjør Bergen til Norges mest interessante fotballby, det er den som fyller opp tribunene, og det er den som skaper den unike stemningen på Brann Stadion.

Men Brann-supporterens engasjement er også en forbannelse. Når omtrent hver eneste bidige bergenser (meg selv inkludert) skal ha en egen unik mening om klubben, og når de alle sammen forlanger å bli hørt, så blir det sjelden ro rundt klubben.

I morgen er det årsmøte i Sportsklubben Brann, og engasjementet som klubbens trofaste medlemmer besitter, har blusset opp igjen.

Det er egentlig litt uventet. Det vil si, da en av landets mest ressurssterke klubber klarte det utrolige kunststykket det er å rykke ned fra eliteserien, var det klart at folk ville forlange utskiftinger — styret satt jo med toppansvaret for fjorårets flaue fadese.

Men så annonserte Rolf Barmen at hans turbulente dager i styret var over, og da trodde jeg at roen ville senke seg. Barmens nære samarbeidspartner Roald Bruun-Hanssen hadde tross alt trukket seg han også.

Supporterne vil kjempe for at Åshild Samnøy (t.h) fortsetter i Brann-styret.

Jeg tok feil, selvfølgelig gjorde jeg det. Brann er Brann, og bergensere er seg selv like. Akkurat som i Bybanesaken, og gudene vet hvor mange andre saker, jobber de fleste små grupperingene i denne byen kun for seg selv. De nekter å se helheten. Derfor kommer også årets årsmøte til å bli et slag – og det er helt i orden så lenge freden senker seg etterpå. Men kommer den til å gjøre det?

Valgkomiteen har gjort et grundig forarbeid, og innstillingen av Kjell Tennfjord som ny styreleder enes alle om. Det var imidlertid uklokt av den samme komiteen å ignorere supporternes ønske om å gi Åshild Samnøy fornyet tillit. De må da ha visst at klubbens mest dedikerte tilskuere ikke ville la det passere i stillhet.

Åshild Samnøy er en usedvanlig sindig, inkluderende og kunnskapsrik person som har et stort hjerte for Brann. Hun kunne aldri sittet i styret til andre konkurrerende klubber. For henne er det bare Brann.

I min ideelle verden sitter hun i Brann-styret.

Jeg har et ønske om å se Samnøy i det nye styret, men jeg har et enda sterkere ønske om at klubben skal komme seg videre, og da må muligens Samnøy ofres. Kjell Tennfjord har gitt tydelig uttrykk for at han vil ha med seg valgkomiteens foreslåtte personer. Han vil ha et styre med stor økonomisk og juridisk kompetanse, og for at de antatt kompetente personene skal inn, må noen ut.

For det som virkelig betyr noe er ikke om det er din eller min kandidat som sitter i styret, men at Brann reiser seg igjen, får kontroll på økonomien og rykker opp.