Brann måtte helt ned og skrape på grunnfjellet, og vel så det, før de forsto alvoret. Med alvor mener jeg å vinne fotballkamper. Litt for lenge har Brann lekt butikk.
Gjennom hele 2014, og et stykke inn i 2015 hadde de glemt selve essensen med fotballspillet, altså å score flere mål enn motstanderen.
For all del, som de fleste, likte jeg "den nye vinen" som Rikard Norling introduserte ved sin ankomst.
Ballbesittende, offensiv og vakker fotball var musikk i mine ører. Men etter hvert som kampene skred frem ble jeg klar over at vinen var mer eller mindre udrikkelig.
Norlings ideer var olje, Brann-spillerne var vann. De passet ikke sammen. SKB var et luftslott som stadig færre fikk øye på.
Hvem skal score Brann-målene?
Rikard Norling forsøkte å justere opplegget flere ganger, ikke minst da nedrykket var et faktum.
Da ble diamantformasjonen, som var spesialsydd for spillere som Larsen, Haugen og Huseklepp, øvd inn. Nytt håp ble tent, men så viste det seg raskt at diamanten ikke skinte. Spillerne så like skremte og bundne ut som før.
Igjen ble Brann mer opptatt av å gjennomføre en idé enn å vinne en fotballkamp
Da Brann ble most sønder og sammen av ordinære Start gikk det opp for oss supportere at vi var på vei inn i en ny begredelig sesong. Det så ikke ut til at Brann hadde lært noe som helst av fjorårets fadese. Ordene ballebesittende, offensiv og vakker – gjerne uttalt på svensk – låt nå som toner fra et ustemt piano.
Norling snur - igjen
Men som ved et mirakel ser det ut til at Rikard Norling har innsett at ideene hans er for avanserte for dagens Brann-stall. For å vinne kamper må oppskriften ganske enkelt bli enklere. Mer enn noe annet trenger dette laget selvtillit. De trenger en liten oppmuntring, og de trenger å vite at de beveger seg i riktig retning. Ikke bare de forresten, vi supportere trenger å vite det samme.
Vi fyller ikke opp Brann Stadion i 2015 for å se mer av den samme skiten vi var vitne til i det grusomme fotballåret 2014. Nå er det sikkert mange som vil hevde at den lille seieren over Sarpsborg var av den heldige sorten. Det tviler jeg på. Akkurat som at Branns utallige tap i nedrykksesongen handlet om udyktighet, var denne seieren et utslag av målrettethet, fokus — og dyktighet. Ingen ny vin, men en ny vilje.
Brann vinner 1-0 over Sarpsborg i en ubetydelig treningskamp, og det føles som om noe ekstremt viktig har skjedd med dette Brann-laget. Kan det virkelig være sant?