Men hvorfor stille spørsmål ved Petter Northugs posisjon hos det norske folk, nå som alt går så bra? Torsdag var han jo igjen helt overlegen i spurten. Fordi han er troende til å rive ned alt, bare med feil replikk på feil tidspunkt, slik han har gjort altfor ofte. Og dette gjelder ikke fylleskandalen i mai i fjor, for den er det vanskelig å godta, men den munterheten Petter gjerne vil by på når han møter journalister.

Han nøyer seg ikke med flate svar. Heldigvis, for da ville han bare ha vært en god skiløper, ikke den helt spesielle idrettsmannen han har vært helt siden han begynte å sette verdens beste langrennsløpere på plass.

Det gode forsett

Jeg tror Petter Northug tenkte slik da han var blitt edru igjen etter fyllekjøringen: Nå skal jeg trene og trene, bli bedre enn noen gang, ta gull i vinterens ski-VM og aldri, aldri igjen oppføre meg slik at folk blir forbanna.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Men Northugs problem er at han aldri vil slippe unna seg selv. Selv uskyldige replikker settes inn i Northug-sammenhengen, den som tirrer og minner om tidligere episoder.

Northug-journalistikken

Tre overskrifter fra de første Tour de Ski-dagene skulle illustrere poenget.

«Svenskene raser mot Northugs oppførsel» (Han vendte tommelen ned etter jaktstarten i Oberstdorf).

«Se Petter Northugs kjepphøye seiersintervju» (Da han forklarte dette med tommelen, men samtidig skrøt av de andre løperne i finalen).

«Slik gjorde Northug narr av Cologna». (Han stakk pekefingeren i luften på samme måte som Cologna hadde gjort dagen før).

Raser. Narr av. Kjepphøy. Saken er vel at ingen annen løper ville fått se slike titler etter slikt småtteri.

Ber om det

Naturligvis er det fordi han har vært så mye kjepphøy i sitt liv. Han kan sies å ha bedt om det.

Ertet svenskene har han gjort også, slik han også har utvekslet små spydigheter med Calle Halfvarsson denne gangen.

Fordi han ikke kan dy seg.

Det kunne han heller ikke da TV2 ba ham kommentere sjåførbildet som lagkamerat Chris Jespersen hadde lagt ut på nettet tirsdag. «Ja, jeg kjørte bil, jeg hentet og kjørte folk hele dagen.» En opplagt fleip. Uproblematisk for oss som har lært oss å sette pris på denne siden ved ham.

Men hvor klokt er det å fleipe med den stygge fyllekjøringen, som var livsfarlig både for passasjeren, andre trafikanter – og ham selv?

Enten eller

Ut fra reaksjonene på tidligere kommentarer om Northug, både før og etter fylleskandalen, vet jeg at man skal være forsiktig med å si noe pent. Det er å godta det som har vært problematisk.

Motsatt: Å si noe stygt, er å forfølge ham.

Folket er ikke likegyldig til Petter Northug, for ingenting er gjennomsnittlig ved ham.

Men det var nok mange nordmenn, også blant kritikerne, som humret da Northug feide fordi alle i spurten i Oberstdorf, da han kom som en kule på de siste 100 meterne i semifinale og finale i sprinten tirsdag og ikke minst måten han rykket på torsdag.

Mye var uklart dagen etter fyllekjøringen på Byåsen i mai. Men dette visste vi allerede da: Nå blir Petter Northug vanskelig å slå i VM.