Mjøndalen og Stabæk har overrasket mange og imponert enda flere. Mjøndalen bestemte under opprykksfesten at samtlige som hadde spilt dem opp skulle få fornyet kontrakt. Den gjengen som er alene om å ha beseiret Rosenborg, og ikke blitt utspilt av noen, er de samme spillerne som var sekunder unna å tape mot Bærum i play-off i fjor høst, før de slo ut Brann. Mest av alt handler det om evnen til å lære, evnen til tilpasning.
Det samme gjelder i høy grad på Nadderud. Der har Stabæk byttet ut store deler av mannskapet fra i fjor og hentet tre nøkkelspillere rett før sesongstart. For at det skal ha en sjanse til å fungere må det ligge et krystallklart fundament i bunn, definerte tanker om hvordan en vil spille fotball og hvordan en ønsker å bygge lag.
Bradleys garanti
Bob Bradley er en garantist for det. Han har på rekordtid fått de tre nyeste spillerne til å se ut som de er født med en blåstripete drakt. Enda mer imponerende er at han har bygget et defensivt fundament ingen motstandere har greid å virkelig bryte ned. De har ligaens beste keeper i Mande Sayouba og et stopperpar som ikke står tilbake for noen av dem med større navn og ditto meritter. Morten Morisbak Skjønsberg og Nicolai Næss har to kloke fotballhoder som utfyller hverandre tilnærmet perfekt.
Stabæk sjokkerte med utrolig comeback. Så reddet Kamara Molde-poeng.
Kampen mot Molde borte var "lakmustesten" på hva dette laget står for. Den besto de med glans. Selv om antall baklengs ble doblet, var det offensive spillet på nytt lysende, og moralen da de hentet opp 0–2 enda bedre. Nå venter en enda tøffere test i neste runde – mot serielederen.
Frir til publikum
De to som var tippet øverst av nær sagt samtlige har nemlig hatt en ulik start. Rosenborg har hatt ligaens klart høyeste toppnivå og vært det desidert beste laget offensivt. 31 scoringer på ni kamper er fenomenalt – også som publikumsfrieri.
Supporterne har svart med å fylle Lerkendal, og det meste virker harmonisk. Bak tallene skjuler det seg blant annet enn totalt forvandlet Tobias Mikkelsen, en Alexander Søderlund som virker lettere enn på lenge, og ligaens til nå beste spiller i Mike Jensen.
Kåre Ingebrigtsen har lykkes utmerket så langt med å ta ett steg tilbake og to steg frem. Det ene steget tilbake har vært i retning av den fotballen klubben spilte da de brøt alle naturlover under Nils Arne Eggen. Det har vært klokt.De to stegene frem har handlet om å tilpasse det spillet til 2015, blant annet med fysiske krav.
Det beste av det beste
Ole Selnæs er et godt og riktig bilde på den nygamle Rosenborg. Han er fortsatt en styrende midtbanespiller med pasningspresisjon som våpen. Samtidig har han blitt en "arrig" ballvinner med enorm løpskapasitet. Han er RBK fra 1997 og i dag i én og samme person.
- Jeg så den kunne komme. Det gjorde ikke Hoftun.
Likevel er det helt nødvendig med handlekraft i sommer. De er "tynne" på midtstopperplass med Tore Reginiussens skade. Da også Stefan Strandberg var ute i Mjøndalen, kom det eneste tapet så langt. En ny stopper inn i sommer er avgjørende for å stå distansen.
Det er for lettvint å gi nykommerne til Molde skylden for at tittelforsvarene så langt står med like mange tap som i hele fjor. Det er uansett liten tvil om at av de fire nye signeringene har kun Ola Kamara tilført noe så langt.
Mushaga Bakenga ble skadet, Thomas Kind Bendiksen har ikke imponert og Fredrik Semb Berge har slitt benken. Trener Tor Ole Skullerud var befriende ærlig etter kampen mot Stabæk og uttrykte bekymring over luken opp til Rosenborg.
Molde sliter, og det er dårlig nytt for et lag med uttalt ambisjon om å ta steget inn i gruppespill i Europa.
Sovende kjemper
Viking og Vålerenga er "sovende kjemper" fra store byer med minst to ting felles: begge er langsomt på vei frem, og begge er ustabile. Nettopp variasjonen i det de presterer tyder på at de kan nærme seg toppen, men neppe blande seg i den. Så langt er det kun Trondheim av landets fire største byer som har noe som minner om et varig topplag.
Optimisme tross jumboplass i Tromsø
Lagene fra Nord-Norge har vært mer stabile. Dessverre har den stabiliteten vært på et lavt nivå, særlig defensivt. Tilsammen har de sluppet inn begredelige 42 mål. Det har gjort dem til ligaens "akterlanterner" etter ni runder. Forbedres ikke den delen av spillet kan vi stå uten lag nord for Polarsirkelen i øverste divisjon neste sesong.
Dit er det lang tid. Heldigvis. Vi skal ha mange overraskelser og mye moro i verdens mest uforutsigbare liga før vi kommer dit.
Tjærnås om barndomsheltene fra 70-tallet: - Gikk det virkelig så sakte?