Tore Asheinm, Viking-supporter.

Vi avskyr alle dårlige dommeravgjørelser. Vi avskyr generelt sett dårlig dømming. Det er i det minste det vi liker å si, slik at vi ikke fremstår som hyklere. En supporter opererer som kjent ikke med et sett regler for sine egne, og et sett regler for andre.Så med fare for å kaste den lille troverdigheten jeg faktisk hadde på båten, denne bloggen er en hyllest og beretninger om noen av de dårlige og direkte feilaktige dommeravgjørelsene som har gått i Vikings favør. Det er helt ok at dommere gjør feil, så lenge feilene gjøres i Vikings favør. Dette blir med andre ord ikke en hyllest til Tom Henning Øvrebø, noe som nok vil gjøre dette til det groveste han har opplevd i form og innhold på norsk.

Vi kan starte med 1988, mest fordi jeg er 30 og dermed ikke kan gå stort lengre tilbake enn til slutten av 80-tallet. Mirakelet i Haugesund. En milepæl i Vikings historie. Der Alf Kåre Tveit, i hans egne ord, "bare hedda an". Keeperen til Vard har ballen i fast grep, Viking må vinne, og av grunner bare kjent for Fygaren og Jakob Jervell bestemte Tveiten seg for å heade ballen ut av hendene til keeper.

Terje Hauge, med det som må sies å være tidenes beste unnskyldning for en bart, ignorerer den biten. Det han derimot ikke ignorerer er når den forfjamsede keeperen slenger seg i beina på Tveit og feller ham. Viking får straffe, Arild Ravndal scorer, og Svein Mathiesen hører dette live på Stavanger Stadion. Der oppryksrival Start vant mot Vidar. Men det er Viking som rykker direkte opp. Takket være Alf kåre Tveit og Terje Hauge.

Vi spoler frem elleve år til 1999, så det sier litt om hvor lite greie dommerne var i mellomtiden, men det er igjen vår gamle venn Terje Hauge som styrer showet. Det er en ny mann på topp, stedet denne gangen er Stavanger Stadion, og det er kamp på fotballens festdag. Vi snakker 16. mai-kamp mot et Drillo-ledet Vålerenga. Jeg stod faktisk i svingen der dette målet skjedde. Viking leder på det tidspunktet 1-0, og kampen kan gå begge veier. Så skjer det.

Et innlegg fra det hukommelsen min sier er Gunnar Aase (men dette var ikke på høyrevingen mot klokkesvingen, så det kan være feil) treffer den islandske storscoreren Rikardur Dadason. Ballen går i mål, vi feirer alle vilt, men Lars Tjærnås & Egil Olsen er noe misfornøyde. Så misfornøyde at Lars Tjærnås siteres i VG på følgende: "Jeg satt hele tiden med en følelse av at Hauge holdt med Viking. Det er en personlig mening, og den står jeg for, sier Tjærnås. "

Dette fordi Rikki kopierte Maradona. Og dette var helt ok for Terje Hauge. Det skal her sies at etter denne avgjørelsen virket det som Terje kompenserte ganske drøyt til slutten av sin dommerkarriere. Men vi er kanskje noe paranoide.

Så går vi frem til 2005, der det er tre situasjoner som peker seg ut. To av dem til overmål i samme kamp, og to av dem involverer samme spiller. Vi kan begynne med vår famøse batalje mot Lillestrøm. Dommeren i denne kampen er Stig Rune Krokdal, som egentlig ikke har noen annen historie med Viking enn denne kampen. Men for en historie det ble. Det begynner med Frode "Hassan" Hansens nedklipping av Mifsud, som ville vært alene med keeper ca. 100 meter fra alle andre spillere. Det kunne uansett virke slik.

Hassan hadde en ubegripelig form for flaks når han spilte fotball, unntaket er "spenst som en tepose"-øyeblikket når han var i Lyn, og her fortsatte denne trenden. Hele stadion holder pusten, men dommeren vinker bare spillet videre. Et soleklart rødt kort. Men et rødt kort av den mer harmløse sorten rent fysisk sett. Robert Koren hadde allerede sendt LSK opp i ledelsen, Robert Mambo Mumba utlikner.

Så kommer andre omgang. I det 55. minutt ifølge kamprapporten. Da går Hannes Sigurdsson opp i en luftduell mot Frode Kippe. Og, i det alle i Stavanger vil kalle berettiget selvforsvar etter at nevnte Kippe hadde smelt albuer i hodet mot ham hele kampen igjennom, knuser ansiktet til LSK-stopperen med sin albue. Et soleklart rødt. Av den virkelig drøye sorten. Krokdals reaksjon? Gult kort. Kippe må byttes ut, vi bytter senere ut Hannes med Peter Kovacs, og ender opp med 3-1 seier. Bildene av Kippe ble senere brukt som inspirasjon av Uwe Rösler foran cupkampen det året. Resultatet der forbigår vi i stillhet.

Til sist har vi kampen mot Fredrikstad samme år, der Frode Hansen igjen er i begivenhetens sentrum. Her er det til og med innenfor 16-meteren. Merkelig nok er det Øyvind Hoås som tar Hassan på fart & teknikk. Hassan gjør som mot LSK, han klipper ned Hoås. Og dommeren vinker pent spillet videre. Vi på tribunen takker og bukker, igjen i vantro, og Viking vinner 2-1. Så for å runde av, vil takke alle norske dommere som med sine feil og blundere har bidratt til Viking-seiere opp igjennom årene. Det blir satt pris på. Men vi husker feilene dere gjorde som førte til tap langt bedre. Slik er gamet.