Det ble en strålende kveld på Brann Stadion. For en gangs skyld punkterte Brann kampen tidlig. For første gang på svært lenge overvar vi en Brann-kamp med lav puls, uten svettetokter og febrilsk neglebiting i sluttminuttene. I den tjueførste serierunden vant Brann lekende lett. De viste at det er markant forskjell mellom toppen og bunnen av 1. divisjon.
Det var mye å glede seg over, ikke bare resultatet og poengene. Det var en vilje og evne til å gå i angrep som vi ikke har sett så altfor ofte i år. Kanskje først og fremst fordi Brann hadde to kantspillere som lyktes med mye.
Amadaiya Rennie var en liten åpenbaring. Med en gang så vi at dette var en type fotballspiller vi ikke har sett ofte på Kniksens plass de siste årene. Det var kvalitet over spillet hans. Rykket, farten og teknikken – utsøkt. Å, for en glede det var å se ham i aksjon. Fortsetter han slik kan han bli tungen på opprykksskålen.
Mener Rennie har noe resten mangler
Det kan også Erik Huseklepp bli. Vi har fulgt alle hans oppturer og alle hans nedturer, jublet med ham og grått sammen med han. Helt siden han kom tilbake fra England hele tiden har vi ventet på se ham på sitt beste, se spillet som i 2009 gjorde ham til landslagsspiller. Om han noen gang får spille med det norske flagget på brystet igjen, er tvilsomt, men at han omsider er i ferd med å finne formen, er det liten tvil om – og når han er på sitt beste er det få andre i denne ligaen som kan måle seg med ham. Mot Hønefoss ble hans bidrag avgjørende.
Det er i det hele tatt stadig flere Brann-spillere som viser seg fra sin beste side. Forsvaret, med Vadim Demidov i spissen, fortsetter med å ha stålkontroll der bak. Kristoffer Barmen blir mer og mer markant, og hans midtbanekollega Fredrik Haugen sto for kampens største prestasjon, Branns første mål. Det var en estetisk nytelse. Bedre er det ikke mulig å gjøre det. La oss heller ikke glemme Steffen Lie Skålevik. Han skåret ikke, og bommet på kampens aller største sjanse, men han var likevel en av Branns viktigste menn. Han var konstant i bevegelse, fant stadig nye rom og tok Hønefoss´ forsvarspillere ut på lange løpeturer. Han ga Huseklepp og de andre offensive bidragsyterne levelige arbeidsvilkår.
«Skålevik gjør resten av Brann gode»
Men, selv om Brann var overlegne mot Hønefoss, var det langt fra en perfekt prestasjon. Etter den gode åpningen av kampen, falt tempoet og Brann viste seg atter en gang fra sin omstendelige og noe upresise side. Til tider spilte de også med stor risiko. De ga Hønefoss flere overgangsmuligheter som østlendingene heldigvis ikke grep. Mot et bedre lag kunne Brann blitt straffet hardt.
Likevel, dette var et stort steg i riktig retning. Fortsetter de fremgangen, fortsetter de slik mot Strømmen, kan det hende at lukten av eliteserien siver innover byen igjen.
Skarsfjord: - Jeg håper og tror at Brann rykker opp