Denne lørdagen skulle Ole Einar Bjørndalen stige opp på seierspallen på nytt. Denne lørdagen skulle Tiril Eckhoff vise hele den nærmeste familien og alle i Skiskytter-Norge at hun er i stand til å treffe bare blinker. Denne lørdagen skulle skiskytter-VM skyte fart og sørge for et heidundrende mesterskap uken igjennom.

Alt klaffet: Gull, sølv og skiskytterfeber over fedrelandet.

Mens vi fortsatt smattet på Ole Einars Bjørndalens sølvmedalje og diskuterte på hva i all verden den mannen er laget av, skjedde det noe enda mer forbløffende i Holmenkollen. Tiril Eckhoff gikk sitt aller beste løp den dagen da hun mest av alt ønsket det.

Vi har vent oss til at Bjørndalen aldri forgår og alltid kommer tilbake. Eckhoffs gull var av en annen type, så velkomment som bare uventede seire kan være.

Motgang herder

Tiril Eckhoff har vist form i det siste, senest i miksstafetten torsdag. Men det er bare noen uker siden hun var kjei og lei, ingenting fungerte, skiskyting var et ork, slik vi leste hennes uttalelser.

Slikt har vi sett før. Gjennom motgang skjerpes sansene og ikke minst seierslysten. Fins den idrettsutøveren som ikke har opplevd motgang – skader, sykdom, formsvikt – på veien mot toppen? Det er kanskje slik at motgang er en del av utdannelsen, at ingen blir stjerne uten.

I så fall er Tiril Eckhoff enda et eksempel på dette. Jenta fra Fossum, rett ned skråningen bak Holmenkollåsen, har hatt mer enn nok av motgang siden gjennombruddet og bronsemedalje individuelt i Sotsji-OL for to år siden. Nå var hun herdet.

Hun traff og traff

Hun var klar for å skyte fullt hus for første gang i et individuelt verdenscuprenn. Bort med de utallige bomskuddene som har ødelagt så mange renn. Glemt. På hjemmebane – med hele familien på plass. Og tårene fløt, det blir gjerne ekstra mengder av slikt når mye motgang snus til en stor seier.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Mentalt utkjørt for ett år siden og så sent som for to måneder siden, ifølge henne selv. Mentalt i skyene i dag.Så blir hun kanskje «en ny Tore Berger», slik hun ble spådd for to år siden. Det er alltid litt usympatisk å kreve at unge stjerner skal bli like gode som legendene. Når karrièren er slutt, har ikke regnestykket gått opp. Men av og til skjer det, og Eckhoffs evne til å tåle motgang kan bli en god hjelp på den veien.

Den umulige

Men når det gjelder Ole Einar Bjørndalen, er det bare å fastslå at han uansett er unntaket. Ingen kan utrette det samme som ham.

Sølv i en alder av 42 år lar seg kanskje kopiere. Men ikke karrièren, med en strøm av medaljer i VM og OL og flere verdenscupseire enn noen annen idrettsutøver.

Slikt gjør bare den som er bedre enn andre, fysisk og mentalt, og som er mer omhyggelig med forberedelsene, mer nøyaktig med trening og livsførsel, mer sulten på nye triumfer enn noen av dem han konkurrerer med. Samme hvor mange ganger han har vunnet før.

Da han gikk inn til sølv, trodde vi at dagen ikke kunne bli større for Norge. Men det ble den. Tiril Eckhoff ga oss det overraskende gullet, og det er alltid litt stas med seire som ingen våger å tro på.