Pappa Knut Eckhoff fulgte minstedatter Tirils stående skyting på storskjermen i Holmenkollen. Han visste bedre enn de fleste hvor mange ganger datteren har strevd med akkurat dette: å få ned alle de hersens blinkene på siste stående.

— Jeg kjenner henne så godt. Jeg så på ansiktet hennes at disse blinkene ville hun ha ned. Og når hun da får det til, så var det helt fantastisk. Veldig imponerende. Er det noe som er ubeskrivelig, så er det akkurat det vi så der.

Mamma Elin Kampenhaug klarte ikke å styre seg da datteren for siste gang passerte tribunen hvor foreldrene sto.

— Jeg oppførte meg som en gal borti svingen. Løp gjennom sperringene og skulle heie henne opp bakken, sa mammaen.

25 år i skiskyting

I 25 år har de fulgt de tre barna Stian, Kaja og Tiril på trening og renn. Om noen har vært en skiskytterfamilie, ja så er det dem.

— Det er blitt noen timer i bil og på trening og renn, sa pappa Knut, som har en stor del av æren for at Fossum er blitt en av landets aller største klubber.

Til å begynne med var Holmenkollen hjemmearena for klubben, og Knut Eckhoff har i en årrekke vært med på å arrangere Kvalfossprinten, et rekrutteringsrenn for gutter og jenter opp til 16 år.

Det var Stians valg om å bli skiskytter som avgjorde fremtiden for hele familien. Minstejenta Tiril var med fra hun var en liten pike.

— Jeg fikk ordentlig klump i halsen. Det vekker følelser, sa bror og landslagstrener Stian mens Tiril gjorde det ene gullintervjuet etter det andre.

— Tiril var den råeste

— Hun har alltid vært tøff og fått kjørt seg av storebror. Så jeg har litt dårlig samvittighet for det. Vi er tre stykker. Tiril var den råeste av oss tre. Hun var sterk i kroppen, spilte fotball og var raskere enn både Kaja og meg.

Siden han også har vært landslagsløper og nå er landslagstrener vet han hvilken enorm prestasjon søsteren gjorde:

— Når du gjør ditt beste løp noensinne den dagen det betyr som mest, så sier det litt av hva som bor i den jenta.

— Når det går bra er det lett å være bror og trener. Når det går dårlig, så kunne jeg heller tenkt meg å bare være trener. For hvis du er trener og bror får du Tiril i rå format. Da er det ikke noe filter. Tiril har jobbet veldig tett med Steinar Mundal på det fysiske og har brukt Joar Himle bevisst inn mot skytinga. Så jeg har vært lite tett på henne inn mot dette her. De to har vært en veldig styrke for laget, forklarte landslagstreneren.

Tiril Eckhoffs bror og trener, Stian Eckhoff, med pappa Knut Eckhoff. Foto: OLAV OLSEN

Mye tårer og mange klemmer

Tårene rant naturlig nok hos hele familien gang på gang.

— Det kom noen tårer, ja. Dette setter følelsene i sving. Både Stian og Tiril har valgt det jeg vil kalle et yrke med høy risiko. Forskjellen mellom å få suksess eller fiasko er ikke veldig stor, forklarte Knut Eckhoff.

— Nå er jeg stolt. Det har vært en lang vei. Mange år. Man forsaker mye, det snakker man ikke like mye om. Tiril har vært heldig og hatt suksess, men det er mange andre som trener like mye og ikke har samme suksess, sa pappaen til Aftenposten mens Tiril ble hyllet under blomsterseremonien.

- Hvordan feirer man dette?

— Jeg er ikke helt sikker siden vi er med på et arrangementet til skiskytterforbundet for foreldrene til de aktive, men feiring blir det!

Tora Berger jublet med

Under blomsterseremonien dukket Tora Berger opp ved gjerdet for å gi foreldrene til Tiril Eckhoff en god gullklem.

— Jeg sto og så på den stående skytingen hennes da jeg var oppi Kapellskogen og instruerte små barn. Jeg ga dem beskjed om at nå skal vi se på Tiril. Jeg bare løp fra posten min og hadde pulsen helt oppe i halsen, forklarte vår forrige skiksytterdronning Tora Berger etter at hun hadde gratulert mamma og pappa Eckhoff med datterens suverene VM-innsats.

— Det er slik en toppidrettsutøver skal være, det var så gøy å se på.

Tora Berger har gjort det samme gang etter gang selv, men som hun sa:

— Jeg har aldri gjort dette på hjemmebane.