Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Når Ole Einar Bjørndalen kan ta VM-sølv i en alder av 42 år, da må det vel bety at det er mange andre idrettsutøvere som gir seg for tidlig?Ikke nødvendigvis.

Ingen har mer

Selv ikke de mest ambisiøse, har større suksessvilje enn Bjørndalen når det nærmer seg et mesterskap.

Selv ikke de mest fremsynte klarer å glemme tidligere triumfer slik Bjørndalen gjør, han som ikke en gang tillater seg å ta en kikk på medaljene sine (8 OL-gull, 19 VM-gull). Det kan forstyrre jobben frem mot neste medalje.

Selv ikke de mest pedantiske er like nøye med alle detaljene som Bjørndalen – med utstyr, tekniske spissfindigheter, nye fikse grep.

Selv ikke de mest helsefikserte er like påpasselige med kosthold, søvn og alt som kan gi økt treningseffekt.

Selv ikke de mest egosentrerte er like konsekvente i å kutte ut alle forstyrrelser og kun konsentrere seg om dette ene: Neste renn, neste sesong. Derfor er det for lettvint å si at andre burde lære av Ole Einar Bjørndalen. Kanskje det er riktigere å si at det er umulig å være som han.

Ja, hva er det?

Som Tarjei Bøe sa det etter løpet: — Hva er det med den mannen? Heller ikke vi som er lagkamerater, skjønner hvordan han får det til.

En så total hengivenhet for sin idrett kan man ikke vente at «normale» mennesker skal beholde gjennom en karriere som varer i mer enn to tiår. De fleste blir slitne i hodet, selv om den fysiske helsen holder.

En tanke om suksess

Det begynte med en 36. plass på OL-debuten på Lillehammer. Ingen kunne den gangen ane hva som skulle komme. Ingen kan forutsi det umulige.

— Ufattelig, sa Bjørndalen etter sølvmedaljen på VM-sprinten. Han sa det nok mest fordi intervjueren la opp til det. Han hadde nok tenkt tanken.

Det å ta medaljer, det å lykkes akkurat i det løpet han har valgt seg ut, har vært hans spesialitet hele tiden. Derfor var denne sølvmedaljen som man kunne spå. Da han pekte ut sprinten som hans prioriterte løp i dette VM, var det flere som tenkte at han ville bli farlig. Ikke fordi han har vist noe særlig denne vinteren, men fordi han har denne evnen til å prikke inn formen som få andre har.

Videre, videre

Bjørndalen har sagt at han alltid ser videre, alltid lenger enn til neste renn og neste sesong.

Før eller senere vil han komme til den sesongen som blir hans siste. Det skal visst denne bli også. Men han ombestemte seg etter å ha lovt konkurrentene å legge opp etter Sotsji-gullet i 2014. Fordi han alltid ser nye triumfer der fremme. Og, som han selv har sagt, det er jo bare skiskyting han kan.

Det vil nok vise seg at dette siste er feil. En idrettsmann som har lært seg så mye om hva det betyr å gå inn for en oppgave, og som ivaretar denne egenskapen med så mye klokskap, vil nok lykkes også etter at denne karrieren er slutt.

Men først skal det arrangeres et OL i Sør-Korea om to år.