Det stormer rundt den tidligere landslags— og Premier League-stopperen etter bokutgivelsen. Men med familien i ryggen og trenertilværelsen i Bønes i 5. divisjon, har Lundekvam funnet gnisten igjen.

— Det er mange ting jeg skulle gjort annerledes. Men sånn var det, sånn ble det for meg. Alkoholikeren og den narkomane fikk blomstre. Det var snakk om liv og død. Det er veldig trist å tenke på. Men skammen og skylden er noe jeg må leve med, sier Lundekvam til Aftenposten.

Boken "En kamp til" er en usminket og ærlig fortelling om hva som skjedde med 42-åringen da flomlysene ikke lenger kastet et lys over 12 år i Premier League. Alkohol, kokain, sexavhengighet og gale valg førte den tidligere landslagsspilleren ut i et uføre som holdt på å koste ham livet.

Har forsonet seg med fortiden

Til slutt fikk kona nok. Familien flyttet. Lundekvam var nede for telling. Likevel sier han at det var verdt det. Opplevelsene på banen var for mange og gode.

— Det var utvilsomt verdt det. Det å få oppleve guttedrømmen og spille i Premier League, de fantastisk mange minnene på og utenfor banen, det var absolutt verdt det. Det er en del valg jeg tok i etterkant som jeg skulle ønske jeg kunne få gjort om, men det kan jeg ikke gjøre noe med i dag. Heldigvis har jeg klart å forsone meg med det. Hvis ikke kommer man seg ikke videre. Det har vært en tøff tid i etterkant. Men jeg ønsker å sette et ansikt og en stemme til den problematikken, sier Lundekvam.

Påkjenningene familien ble utsatt for trenger ingen nærmere beskrivelser. De var tunge og vanskelige.

— Jeg har to fantastiske foreldre, min ekskone, som støtter meg. Og mine to døtre. Det er alfa og omega å ha gode støttespillere rundt seg. Uten det hadde jeg nok ikke sittet her i dag. Og jeg kunne ikke la døtrene mine vokse opp uten en pappa. De holdt meg i live.

Alkohol og narkotika tok over

— Hvilket råd har du til unge spillere i dag?

— Du må finne deg noe meningsfylt å gjøre. Jeg klappet meg på skulderen, og sa til meg selv at jeg fortjente å slappe av, reise og ha det gøy. Det var en stor tabbe. Når rushet og adrenalinkicket det er å løpe ut på Old Trafford foran 75.000 tilskuere blir borte, når flomlyset skrus av, så er det mekanismer som er vanskelige å håndtere. Det er ikke mulig å erstatte det. Det er som å gå inn i et sort, depressivt hull. Jeg følte meg helt "lost". Jeg ble rastløs. Og alkoholikeren og den narkomane i meg fikk blomstre raskt, sier Lundekvam.

5.-divisjon og nye flomlys

I dag har han det fint, sier han. Høsten er full av spennende ting. Innspilling av NRK-serien Mesternes Mester, og så Premier League-jobbing i TV 2. Og ikke minst trenerjobben i Bønes IL. Ironisk nok er det hos spillerne på 5. divisjonslaget, et hav unna hans eget nivå, at han har sett at det fortsatt skinner fra flomlyset.

— Det har betydd mye for meg. De guttene der har gitt meg utrolig mye glede. Det er en jobb jeg er veldig glad jeg tok. Bønes ble min nye garderobe, og det var viktig for meg å finne den garderoben igjen. Jeg ser lyst på fremtiden, sier Lundekvam.