STAVANGER (Aftenbladet): Tidligere fotballproff Claus Lundekvam innrømmer det meste i sin nye bok "En kamp til" som ble lansert fredag. Her forteller han om avhengighet og selvmordsforsøk.

Tilsynelatende levde Lundekvam et liv med millioninntekter, berømmelse, kone og barn. Virkeligheten var annerledes. Etter at 42-åringens fotballkarriere tok slutt i 2008 har livet handlet i stadig større grad om alkohol, narkotika, depresjoner og selvmordsforsøk.

— Det er selvfølgelig bare trist, sier Egil Østenstad til Aftenbladet.

Han og Lundekvam har en lang historie sammen. De kom samtidig til Southampton 1996 og spilte sammen i Premier League i tre år. De spilte også sammen på landslaget i flere år. Østenstad og Lundekvam hadde naturlig nok mye omgang sosialt, både med og uten konene.

Bidro til TV 2-jobb

I boken skriver Lundekvam om da han bestemte seg for å forlate Southampton etter karrieren.

"Vi bestemmer oss for å flytte tilbake til Norge og Bergen. Noe av det skyldes en telefon jeg får en dag: Egil Østenstad har snakket med TV 2, Østen vet at jeg har slitt og hatt det tungt lenge, men tror jeg kan gjøre en god jobb for dem".

Siden denne episoden har Lundekvam hatt en rolle som TV 2-ekspert i forbindelse med kanalens Premier League-sendinger.

— Det stemmer det. Det var kort tid etter at Lundekvams problemer ble offentlig kjent. Jeg ringte våre tidligere felles lagkamerater for å diskutere om vi kunne gjøre noe. Matthew le Tissier hadde en rolle som ekspert i Sky Sports, og vi kom fram til at dette kunne være noe også for Claus. Deretter kontaktet jeg Davy Wathne og Vegard Jansen Hagen i TV 2. De kom raskt fram til at han kunne bli en god ressurs for dem, sier Østenstad.

Le Tissier er for øvrig Southamptons største spiller gjennom alle tider med 443 kamper gjennom 17 år.

- Ta utdannelse

Østenstad er opptatt av ikke å generalisere, men legger ikke skjul på at overgangen for noen kan være stor fra å være kjent fotballspiller til plutselig å være vanlig mann i gata.

— Dette gjelder særlig de som overhodet ikke er interessert i noe annet enn å spille fotball. Det er begrenset hvor mange som kan spille fotball, være fotball-leder eller fotballtrener, sier Østenstad, som vil oppfordre andre i samme situasjon til å skaffe seg utdannelse eller andre bein å stå på. Selv har Østenstad både hatt sivile jobber og fotball-relaterte jobber etter at han la opp i 2005. Det er ikke tilfeldig at Nors Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (Niso) har laget et eget veiledningstilbud for folk som Lundekvam, Østenstad og andre idrettsutøvere som har lagt opp. Dette er nettopp for å gjøre overgangen lettere, og gi råd om hvordan man kan studere eller skaffe seg sivile jobber.

— Ja, dette er et viktig område for Niso, og det gjelder ikke bare fotball. Mange er vant til å være i sentrum, og det tar ikke lang tid før man er glemt, sier Thomas Kristensen, kommunikasjonsansvarlig i Niso.

Han anslår at rundt hundre utøvere har benyttet seg av karriereveiledningen som Niso tilbyr.

— Det er økende oppslutning, og det er tydelig at flere og flere er bevisste dette. Historier som Claus Lundekvam sin bidrar nok til dette, sier Kristensen.

Ekstrem overgang

Niso og Østenstad får også støtte fra faglig hold. Ifølge idrettspsykolog og førsteamanuensis Rune Giske ved Universitetet i Stavanger er det mange som opplever et stort tomrom etter endt idrettskarriere.

— Det er alltid slik at noen vil få problemer med store overganger i livet. Det gjelder enten du skal gå fra ungdomsskole til gymnas eller fra en tilværelse som idrettsstjerne til det sivile liv, sier Giske til Aftenbladet. Han peker på at mange vil savne kicket med å stå på banen, være i media og det å alltid være i sentrum.

— Det spesielle med mange idrettsutøvere er at de ikke umiddelbart kan rekrutteres til annet arbeid. Derfor kan det være et stort fall, sier Giske, som forteller at mange utøvere er flinke til å holde seg i aktivitet også etter karrieren, og at dette er forebyggende for angst og depresjoner etterpå.