Det stormer igjen rundt Claus Lundekvam. Boken han har gitt ut «En kamp til» forteller en usminket og ærlig historie om hans liv som fotballspiller i Premier League og på landslaget, og med nedturene som fulgte.

I Fotball-Norge har det skapt reaksjoner at 42-åringen forteller om sexkjøp i forbindelse med landslagsturer med Norge.

Claus Lundekvam under intervjuet med Aftenposten fredag formiddag i Oslo sentrum. Foto: Ingar Storfjell

«Jeg husker ikke når jeg kjøpte sex første gang. Ikke når, ikke hvor. Det har vært mange, og alt flyter sammen. Sannsynligvis var det i begynnelsen av tjueårene, på en eller annen treningsleir. Det skjedde på så godt som alle turer, med landslaget, med Brann, med Southampton, og jeg var langt ifra alene om det. 25 unge gutter pluss trenere, støtteapparat og diverse mennesker fra administrasjonen – alle skjønner jo hvor ferden går etter at siste kamp på La Manga er spilt. Casino, strippeklubb, bordell. Og alkohol, elver av alkohol», skriver Lundekvam.

— En naturlig greie

Aftenposten møtte Lundekvam i lokalene til forlaget Cappelen Damm fredag formiddag. Han står fast ved historien.

— Dette er godt dokumentert i boken. Dette er min historie og min forklaring på hvordan jeg opplevde mitt fotballiv. Og jeg var ikke alene om det. Det var en naturlig greie, sier Lundekvam.

— Dette er ikke noe jeg finner på.

Claus Lundekvam og Steffen Iversen sammen på en landslagssamling for ti år siden. Foto: NTB Scanpix

— Det du beskriver kan ikke fortone seg som noe annet enn en ukultur. Kan du si noe om omfanget av dette?- Jeg skal ikke si noe om omfanget eller hvor omfattende det var.

Vil ikke nevne navn

— Hvorfor ikke?

— Jeg føler det står klart i boken. Jeg sier ikke at det skjedde i forbindelse med hver eneste samling. Men etter en kamp, om det var i Oslo eller i utlandet, var det ofte en bankett. Og etter hvert endte vi ofte opp på et casino, på en strippeklubb eller et bordell. Det står jeg fast ved. Det er min historie, dette var jeg med på. Jeg vil ikke nevne navn, men jeg var ikke alene, sier Lundekvam.

*** Her kan du lese mer om boken Lundekvam har gutt ut**

Han forstår godt at det kommer reaksjoner. Både fra tidligere spillere, men også fra Norges Fotballforbund. Generalsekretær i NFF, Kjetil Siem, skrev i en SMS til Aftenposten i går at han ikke liker måten andre spillere mistenkeliggjøres på.

Forstår at det kommer reaksjoner

— At han vedgår å ha kjøpt sex på fotballturer fremstår ikke som veldig overraskende sett i lys av hans tidligere historier. Å dra inn andre i anonyme hopetall står det mindre respekt av. Sett fra NFF sitt ståsted er det utvilsomt at vår "karakter" er et ord vi har satt mer og mer på dagsorden. Prosjektet "Jeg spiller for Norge" setter krav og forventing på dagsorden til oss alle, og det han beskriver fra sin tid, er absolutt ikke noe tema blant dagens landslagsspillere, kommenterer Siem.

Lundekvam i en munter samtale med tidligere landslagskollega Christer Basma i forbindelse kåringen av Årets Spiller i Oslo i 2004. Foto: NTB Scanpix

— Hva tenker du om at du ved å fortelle det du gjør også mistenkeliggjør andre?- Jeg er ikke stolt over det, men dette var jeg med på. Og dette er min historie. Jeg vil ikke navngi noen. Det der liksom litt sånn at du hever deg litt over andre, du blir litt udødelig når du lever det livet du lever. Det merket vi da vi kom hjem til Norge på landslagssamlinger. Du lever som en superstjerne. Det er en livsstil på øverste hylle. Du blir gjenkjent, du får bekreftelser hele tiden, og det gjør noe med hodet ditt. Det bør ikke være sånn, for vi er jo helt normale gutter som er privilegerte og får være i rampelyset og samtidig får gjøre det vi elsker å holde på med. Vi blir sett opp til. Men det er sånn fungerer, sier Lundekvam til Aftenposten.

- Naturlig at NFF snur ryggen til

— Og du forstår at NFF reagerer?

— Det gjør jeg absolutt. Det er ikke overraskende. Jeg tror vi har litt å lære. Jeg tror vi er naive. Det er mye av det jeg beskriver som jeg angrer på og skulle gjort annerledes. Men sånn var det for min og mange andres del. At NFF snur ryggen til og ikke synes dette er noe kjekt, er naturlig. Men jeg håper også de tenker seg om og tar en runde på det.

— Kunne NFF gjort noe annerledes for å forhindret at dette skjedde?

— På en landslagssamling har du frihet under ansvar. Vi var der for å prestere, og det gjorde vi etter beste evne. Dette skjedde ikke i forkant av kamper. Det var i forbindelse med en bankett eller som en avslutning på en samling og kamp. Det var takhøyde for å ta seg en fest og kose seg. Hvor spillerne endte opp varierte.

I EN BOBLE: Claus Lundekvam forteller i dette intervjuet med Aftenposten hvordan det var å være landslagsspiller for Norge på 90-tallet og utover på 2000-tallet. Her fra en landskamp på Ullevaal i 2005. Foto: NTB Scanpix

Fester vil alltid forekomme— Dette tatt i betraktning, hvordan vil du si at dere var som forbilder på den tiden hvor landslaget var godt og dere populære?

— Som alle andre. Vi var naive, vi trodde vi var annerledes enn andre. Det forekommer over alt. At guttene samlet seg og tok en fest etter en kamp, spesielt hvis det var etter et positivt resultat, var helt naturlig. Det var en del av det å være i det miljøet. Det forekom på den tiden, det forekommer i dag, og vil alltid forekomme. At ting kunne blitt skjerpet inn og mer kontrollert, det kan godt være. Men den sosiale biten er en viktig brikke i etterkant av kamper. Det å hygge seg og bygge relasjoner.

- Ikke sammenlignbart med et vanlig liv

I boken beskriver også Lundekvam den lojale fotballgarderoben hvor spillerne dekket opp for hverandre hvis det var noe.

— Akkurat det er ganske utbredt. Jeg har vært i Southampton og på landslaget hvor spillerne har vært veldig lojale mot hverandre. Vi var en sammensveiset gjeng som sto sammen for å prestere, og da er du også en del av en garderobe som står sammen uansett hva som måtte dukke opp.

— Det livet med pengene, oppmerksomheten og statusen. Er det sunt?

— Nei, det er vel både og. Du lever i en boble som ikke er sammenlignbar med et vanlig liv. Det er mye knallhardt arbeid også, det er ingen dans på roser. Forventningspresset du lever under som fotballspiller i Premier League er veldig tøft. Men samtidig er man veldig privilegert, sier Lundekvam.