Ettersom sykkelsportens mørke dopinghistorie stadig har tatt en større del av søkelyset, kan det nå neppe bli arrangert en utgave av Tour de France uten spekulasjoner.

I år har spekulasjonene vært rettet mot sammenlagtleder Chris Froome, som var helt suveren opp de første fjellovergangene i Pyreneene.

Oppgitte Froome har gjentatte ganger måttet forsvare seg mot spekulasjonene, og uttalte til Press Association Sport at han ikke lenger visste hva mer han kunne gjøre for å bevise sin uskyld.

Skepsisen sitter igjen fra gammelt av, mener proffsyklist Kristoffer Skjerping.

— Skepsis i feltet

— Med en gang noen kjører inn til et oppsiktsvekkende resultat, så blir det skepsis i feltet. Det er gjerne noe som henger igjen fra gammelt av. På en måte er det synd, men det er bare sånn det er, sier Skjerping.

Han sykler for amerikanske Cannondale-Garmin, men er ikke med i lagets Tour de France-tropp. Likevel kjenner han godt til hvordan dopingspekulasjoner påvirker det profesjonelle sykkelfeltet.

- Doping er et tema blant syklistene, sier TV 2-ekspert Mads Kaggestad. Foto: NTB SCANPIX

— Så lenge noen ikke har testet positivt for noe, så kan man heller ikke anklage dem. Men når det blir spekulasjoner rundt ryttere, så blir folk veldig forbannet. Folk føler seg rett og slett snytt når noen blir mistenkt, sier han.Selv om skepsisen tvinger Froome til å måtte svare på dopingspørsmål om og om igjen, er den også sunn for sykkelsporten. Det mener TV 2s sykkelekspert Mads Kaggestad, som er overbevist om at idretten er renere enn noen gang.

— I sykkelsporten har byllen allerede sprukket. Doping er et tema blant syklistene. Før var det helt stille rundt det som skjedde i kulissene, i dag er det full åpenhet om interne problemer. Det er veldig viktig, sier Kaggestad.

Samarbeid mot doping

Han tror de mange avsløringene i nyere tid har bidratt sterkt til at sykkelsporten, som i lang tid har skrapt bunnen, nå er en renere idrett enn på lenge. Både fordi fortiden har skapt nye holdninger blant rytterne, men også fordi de mange avsløringene skremmer dem som vil prøve seg.

— De neste generasjonene syklister skjønner at det er galt. Rytterne er langt mer bevisste på problemet selv også, sier Kaggestad og legger til:

— Avsløringene, som Puerta-skandalen, har vært med på å øke frykten blant ledere og utøvere, som igjen har ført med seg mange tiltak. Sykkelsporten er i dag en foregangsidrett på antidoping-området.

Og det merkes.

Der lagene, som US Postal, sto bak systematisk doping av sine utøvere, går de nå i manesjen for å bli kvitt problemet. Halvparten av World Tour-lagene, samt 16 av 17 prokontinentallag, har samlet seg i unionen MPCC (Movement For Credible Cycling) som jobber mot en ren idrett.

Blant annet har de egne regler på medikamenter som befinner seg i gråsonen, og vil selv anmode lag i unionen til å suspendere ryttere som det råder tvil rundt, men som av det internasjonale sykkelforbundet (UCI) får lov til å sykle.

Før årets Tour de France valgte imidlertid Astana å se bort ifra anmodningen, da Lars Boom hadde for lave kortisol-verdier. Astana er nå suspendert fra MPCC.

— Lagenes ansvar

I Cannondale-Garmin, som var det første laget til å forby bruk av sprøyter i medisinsk behandling, betaler de selv for at UCI skal ta hyppige blodprøver av sine egne ryttere.

Hver tredje måned testes utøverne for å lage en blodprofil slik at laget skal ha kontroll på rytternes verdier.

— I tillegg så kommer jo WADA på døren for å teste meg. De kommer gjerne et par ganger i måneden. De tar av og til også blodprøver for å ha kontroll på blodpasset, forklarer Skjerping.

Og Cannondale-Garmin er ikke de eneste som er opptatt av det.

— Lagene har samlet seg og skapt en intern revisjon som scorer lagenes antidopingarbeid ut ifra visse kriterier, hvor ofte laget følger opp utøverens treningshverdag, for eksempel, sier Kaggestad, og legger til:

— Det er lagets ansvar at rytterne holder seg unna. Dårlig oppfølging er i så måte et dårlig tegn.

— Det finnes fortsatt juksemakere

Fortsatt finnes det mange tidligere dopere i sykkelsporten – flere av dem er ryttere, lagledere og sportsdirektører i profflagene.

I Cannondale-Garmin sykler Skjerping sammen med Ryder Hesjedal og Tom Danielson, som begge har innrømmet bruk av doping. Hans lagleder, Jonathan Vaughters, har også innrømmet bruk av prestasjonsfremmende medikamenter, det samme har sportsdirektør Andreas Klier.

Jonathan Vaughters har innrømmet dopingbruk. Nå er han Kristoffer Skjerpings lagleder. Foto: AP

— Når man snakker med dem, så har jeg følelsen av at de er ferdig med det. Det er helt sykt å si, men det var faktisk sånn det var før. Nå tar de avstand fra det, og de angrer, sier Skjerping og legger til:- Gamle dager har ødelagt litt for de unge rytterne, men samtidig er vi veldig heldig som kommer inn i profflivet nå. Jeg har verken sett eller hørt noen ting, og det er godt.

Kaggestad tror likevel fortsatt at det finnes juksemakere i feltet. De er bare ikke like mange og synlige som før.

— Jeg tror fortsatt ikke at sporten er ren, men jeg er overbevist om at det finnes langt flere rene ryttere nå enn for 10–15 år siden. I tillegg er det blitt så mye mer komplisert å dope seg at man ikke lenger bare kan fylle kroppen med EPO og sykle raskt opp fjellene. Dosene er mindre og effekten langt lavere, sier han.