Det var umulig å holde følelsene i sjakk: Tårevåte øyeblikk som aldri glemmes, smil, glede og berøring.
De ferske verdensmestrene Anders Fannemel, Johann André Forfang, Daniel André Tande og Kenneth Gangnes holdt om hverandre og visste at det de har stått for: "En for alle, alle for én", har gitt suksess.
For selv om Slovenia har sesongens ener så langt i Peter Prevc, som hoppet lengst av alle med 238 meter under lagkonkurransen, så har Norge det beste landslaget.
Total utklassing: Norge har verdens beste skiflygere
Veteranene borte
Det nye laget som ble dannet etter at veteranene Anders Bardal og Anders Jacobsen sa takk for seg, har på rekordtid klart å skape en teamspirit og vinnerkultur som andre nasjoner misunner dem. Norge har heller aldri hatt et landslag med så stor takhøyde, og der utøverne føler seg så vel.
— Mens stjerner i andre land fighter mot hverandre og har konflikter innad, har Norge en ekstrem garderobekultur, mener tidligere skihopper Anders Jacobsen og mange med ham.
Han har sett den nye given på nært hold, og han kjenner miljøet i flere nasjoner i dette sirkuset:— I Østerrike har det ikke bare vært god stemning, men store stjerner som hele tiden fightet om å bytte på i toppen. De fightet også om status i hjemlandet, fortsetter NRKs ekspertkommentator.
Denne sesongen er Østerrike langt unna sitt gamle jeg og ble bare treer etter Tyskland i lagkonkurransen. For Norge var i føringen fra start, og da Daniel André Tande hoppet ut som nummer tre i andre omgang, var løpet kjørt for konkurrentene.
Han landet på 215,5, halvannen meter bak sin personlige rekord.
— Jeg visste at jeg var det svakeste kortet, forteller Kongsberg-gutten, som var veldig nervøs før han skulle i aksjon, men som bestemte seg for å puste med magen. Dermed var det bare for Gangnes å sikre seieren, men leverte like godt Norges beste hopp på 219,5 meter.
— Jeg er så stolt over å tilhøre dette laget, forteller totningen, som drar hjem med gull og sølv om halsen.
Har respekt som verdi
Landslagstrener Alexander Stöckl, som har sett hopplaget vokse seg sterke sammen denne sesongen, har gjort seg noen tanker:
— Jeg tror noen er misunnelige på slik vi har det i det norske laget når de ser at alle feirer når én er på pallen. I noen andre nasjoner føles det urealistisk, men de som kjenner våre utøvere, vet at det er akkurat slik de er.
42-åringen mener at hoppkulturen i Norge er bygget opp over mange år og at sportssjef Clas Brede Bråthen har mye av æren for at verdiene respekt, ydmykhet og glede holdes i hevd.
— Holdningene var overraskende for meg da jeg kom til Norge, fordi jeg var vant til et Østerrike der stjernetypene ikke klarte å bo på samme rom.
Som en stor familie
Anders Jacobsen roser den forrige landslagstreneren Mika Kojonkoski for å ha bidratt til å samle Hopp-Norge.
— Han var den første som prøvde å lage en stor familie og samle kunnskap. Finnen var veldig opptatt av det å skape en vinnerkultur og være store nok til å heie på naboen. Holdningen hans var denne: Når man synes andre har fått til noe, så si det til dem. Det vil gagne deg selv.
Jacobsen mener også at det er lett å glemme slike holdninger, og derfor må de ruskes tak i med jevne mellomrom. Det har nåværende trener Alexander Stöckl og hans nye, unge landslag gjort.
— Jeg merker det godt, at de virker ærlige mot hverandre, og at smilet ikke er påtatt. Jeg tror de er såpass rause og glade i hverandre at de unner hverandre suksess. Og når gutta nå bare blir mer og mer kjente og populære, er det enda viktigere å holde fokus på det samholdet.
Lov til å si fra
Ringerikingen, som er tett på laget, ser at utøverne som har dårlige dager klarer å glede seg over de andre hvis man selv ikke har prestert. Da kommer de selv fortere i godt humør og tilbake i form.
— I år ser vi hele tiden en positiv spiral. Det er nok positive mennesker i laget til å dra med seg dem som depper.
- Men blir det slik da at folk holder kjeft for ikke å ødelegge den gode stemningen?
— Nei, det er stor takhøyde. De unge begynner å kjenne hverandre så godt fordi de har hoppet mye sammen allerede. Derfor er det lov å smelle. Det blir tatt imot og gjort noe med, eller man legger seg flat. Garderoben blir hele tiden en utøvers sikkerhetssone og trygge rom. Det er greit at du er trygg på dem som er der, at garderoben er et godt sted å være. Det er noe av hemmeligheten i det norske laget nå. Norge utviklet en teamkultur som mange misunner dem.
Teamspirit betyr mer enn man tror
Daniel André Tande glemmer ikke de som er i støtteapparatet rundt, de som holdt rundt hverandre da "Ja, vil elsker " ble avspilt på arenaen.
— Vi har et bedre samhold enn andre. Vi har et utrolig bra lag, og ikke bare vi som er på tur, men også de der hjemme. Selv om vi er veldig ulike karer, og fra hele landet, har vi en god teamspirit. Det betyr mer enn man kanskje skulle tro middelbart. Det handler om at vi unner hverandre suksess og heier på hverandre fra sidelinjen.
Anders Fannemel legger til:
— Vi er en god kompisgjeng som trener sammen og har gjort det lenge. Det føles veldig naturlig. Det er ekte glede når kompisen gjør det bra. Vi er litt mer sammensveiset enn de fleste andre lag, men så har vi også flere samlingsdøgn enn de andre har.
— Jeg føler det som om jeg reiser med seks brødre. Vi er mange forskjellige personer, men vi jobber og pusher hverandre hver dag. Unner du andre suksess, vil de også unne deg det samme.
Kvartetten fikk mange godord fra fjern og nær søndag kveld, mens sportssjef Clas Brede Bråthen sendte ut denne meldingen: Vi Vil Være Verdens Viktigste Hoppnasjon.
Verdensmestrene mener at de er på god vei.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport her nå. Hvor dristige svev, kombinert-krise, fotball og Arne Scheie er tema:
Kroatia-stjernen mistet finger i bisart uhell
Hoppsjefen: - Jeg vet ikke hvor lenge vi orker å se at feil vinnere blir kåret