— Folk ser på han som en god fotballspiller, men de vil ikke ha en Boateng som nabo.

Uttalelsen fra Alexander Gauland, nestleder i ytre høyrepartiet Alternative für Deutschland, i forkant av Europamesterskapet førte til mye debatt i Tyskland.

I Frankrike har midtstopperen med ghanesisk far og tysk mor bevist at han er en av de fremste midtstopperne i verden, noe som bare reflekterer innsatsen på klubblaget Bayern München gjennom flere sesonger.

Men 27-åringen, født og oppvokst i Berlin, er altså ikke tysk nok til at folk flest vil ha ham i nabolaget, ifølge politikeren fra partiet som fikk 15 prosent oppslutning på en meningsmåling i mai.

Nå gikk Gauland riktignok ut og beklaget på et vis, sa at han ikke kjente Boateng personlig og aldri ville finne på å fornærme ham. Uttalelsen var ikke rasistisk ment, forklarte han.

Denne trioen vil gjerne ha Boateng som nabo. Foto: MICHAEL DALDER

— Jeg vet ikke om det er noe vits, for jeg tror ikke han klarer å forklare meg det på en god måte, svarte Boateng selv når han ble spurt om han var interessert i å møte Gauland for et oppvaskmøte.Politikeren fulgte opp med å si at de tyske og engelske landslagene ikke lenger var tyske og engelske i en klassisk forståelse av ordene, og at landslagsfotball ikke lenger handlet om nasjonal identitet, men var et spørsmål om penger.

Mobbet i oppveksten

Responsen fra det tyske publikum var det ikke noe å si på. I neste landskamp mot Slovakia var det mange plakater og bannere på tribunen hvor fans uttrykte at de gjerne så at Boateng flyttet inn i nabohuset. I annen omgang var det også han som spilte med kapteinsbindet.

Forbundskansler Angela Merkel gikk ut og tok tydelig avstand fra uttalelsene.

— Det gledet meg at hun sa det på en så klar måte, noe som ikke bare var viktig for meg, men for hele Tyskland, sa Boateng.

Frauke Petry, partileder i AFD, så seg nødt til å beklage.

«Jérôme Boateng er en klassespiller og en naturlig del av det tyske landslaget. Jeg ser virkelig frem til EM. #naboer», skrev hun på Twitter.

For Boateng har rasisme vært en del av det å vokse opp i Tyskland.

— Det er som å få hjertet ditt revet ut, har moren Nina beskrevet hvordan det var å se sønnen bli mobbet for hudfargen.

Hun forteller at hun pleide å si at de andre bare var sjalu, «for hvem ønsker ikke å se ut som deg?».

Instagram: Slik svarte landslagskollega Benedikt Höwedes

Tysk selverkjennelse

Ved de siste mesterskapene har verdien av landslagsdrakten i synet på det flerkulturelle Tyskland vært mye omtalt.

På slutten av 1990-tallet startet det tyske forbundet en kampanje for et større mangfold i tysk fotball, etter å ha sett suksessen det franske laget hadde under VM på hjemmebane i 1998. Anført av spillere som Zinédine Zidane, Patrick Vieira og Lillian Thuram ble «Les Bleus» for mange et symbol på hva «det nye Frankrike» kunne få til. Også i Tyskland var det etniske mangfoldet stort.

Fra 1960-tallet var behovet for arbeidskraft stort. Spesielt mange tyrkere og kurdere kom.

«Vi inviterte gjestearbeidere, men det kom mennesker», het det selverkjennende i Tyskland rundt årtusenskiftet. Tiltakene til det tyske forbundet skjedde samtidig som regjeringen endret statsborgerskapsreglene for barn av immigranter. Nå var det nok for dem å være født i Tyskland for å bli borgere.

Under VM i 2010 kunne man begynne å se fruktene på fotballbanen. 11 av de 23 spillerne i troppen som ble nummer tre i mesterskapet kunne også ha spilt for et annet land.

Har du lest denne om det tyske landslaget?

Hjelper det?

Jacqueline S. Gehring, førsteamanuensis ved Allegheny College studerte medieoppslag seks måneder i forkant av VM og underveis i mesterskapet. Hun fant ut at man i de mer innvandringsvennlige miljøene vektla at de "nye" tyskerne var multikulturelle, noe spillerne også gjorde selv.

— Teknikkem og ballfølelsen kommer fra min tyrkiske side, mens disiplinen og innstillingen er fra min tyske del, sa for eksempel Mesut Özil.

Jerome Boateng spiller for Bayern München. Foto: DENIS BALIBOUSE

I de mer innvandrerkritiske miljøene vektla man at laget speilet hvordan god integrering fungerte i praksis. De var først og fremst kommet dit de var ved å ta til seg de tyske verdiene og leve i samsvar med dem.Det er også noen skjær i sjøen for dem som vil romantisere var et flerkulturelt landslag betyr for synet på innvandrere i en nasjon.

Det gikk bare fire år fra den franske VM-suksessen til høyrepopulistiske Jean-Marie Le Pen ble nummer to i det franske presidentvalget. Så kom opptøyene i flere bydeler i Paris, og tiåret etterpå har vel vist at VM— og EM-vinnerne ikke løste alle integreringsutfordringene i Frankrike.

Det gikk da også bare noen måneder etter den tyske VM-bronsen i 2010 før Thilo Sarrazins bok om faren ved den muslimske innvandringen i Tyskland ble en bestselger.

I møte med Gaulands uttalelser før EM sa fotballpresident, Reinhard Grindel at det er viktig for tyske klubber å integrere de mange flyktningene som er kommet til landet på en god måte. Det samme med dem som har migrantbakgrunn.

— Vi liker å leve sammen med dem, sa han, og la til:

— Millioner av tyskere er stolte av landslaget fordi det er akkurat slik det er, fordi det har mennesker med migrantbakgrunn og fordi det ikke er opphav eller religion som har noe å si, men hvordan de presterer.

Disse vil iallfall gjerne ha Boateng som nabo. Foto: Matthias Schrader

Mye er gjort

— Boateng sier at han har mange medspillere som også har røttene sine i andre land, og at han ikke ville ta for mye plass i spaltene selv. Han så uttalelsen fra Gauland som et angrep ikke bare på seg selv, men alle andre som ikke har en etnisk bakgrunn som er ren tysk.

— Jeg vil ikke ignorere det, men jeg vil heller ikke gi slike mennesker for mye oppmerksomhet og en plattform å snakke fra, sa han.

Boateng har to døtre, han håper og tror at de ikke vil oppleve de samme meldingene i sin oppvekst som det han fikk.

— Mye er gjort for å bekjempe rasisme, men jobben er langt ifra ferdig. Det viser dette eksempelet. Det er trist at vi faller tilbake på det nivået, jeg trodde vi var forbi det, sa han.

Lørdag kveld skal Boateng og resten av lagkameratene prøve å stoppe italienske angripere i kampen om en plass i EM-semifinalen mot enten Frankrike eller Island.

Populariteten i hjemlandet blir ikke noe mindre om de lykkes med det.