(dette er en oppdatert versjon av en sak først publisert 24. juni 2016)

PARIS: Tirsdag forrige uke: Et kort polsk hjørnespark. Arkadiusz Milik finner Blaszczykowski inne i feltet. Han utnytter et passivt ukrainsk forsvar, med en lang touch får han ballen over på venstrefoten og banker den opp i motsatt hjørne. 1–0 til Polen. Målscoreren løper jublende, vilt og hemningsløst og feirer med lagkameratene.

Så strekker han begge hendene opp mot himmelen. Han gjør alltid det etter at han har scoret mål, «Kuba» som han kalles av venner og hele Polen. En hilsen til hun som forsvant ut av livet hans så altfor tidlig, på en av de mest grusomme måter du kan tenke deg.

Den samme feiringen gjentar han etter scoringen mot Sveits i åttedelsfinalen.

GLEDE: Jakub Blaszczykowski har gitt Polen ledelsen mot Ukraina. Nå venter Sveits i åttedelsfinale lørdag. Foto: AP Photo/Thanassis Stavrakis/NTB scanpix

I dag er han en av nøkkelspillerne på et polsk lag som møter Portugal og Cristiano Ronaldo i kvartfinalen torsdag kveld. Kampene han kjemper på gresset med knotter under skoene er likevel små i forhold til den han ble tvunget til å ta så altfor tidlig i livet.Fotballkarrièren kunne vært over en sensommerdag for 20 år siden, det kunne også alle utsikter til et godt liv vært.

OLA BERNHUS KOMMENTERER:

Bare stillhet igjen

13. august 1996 satt 10 år gamle Jakub hjemme og ventet på mamma som hadde gått til butikken for å kjøpe melk. Plutselig hørte han foreldrene begynte å krangle utenfor. Et knivstikk og et skrik. Han løp til for å hjelpe, men det var ingenting Jakub kunne gjøre.

— Mamma døde i armene mine. Hun tok tre åndedrag, og så var det ikke noe mer. Bare stillhet, fortalte han i selvbiografien "Kuba".

Faren snudde om og gikk sin vei, bort fra sin kones lik og ut av livet til en traumatisert sønn. Han gikk til en dom på 15 år i fengsel, med en lever som til slutt måtte gi tapt for mange års alkoholmisbruk.

— Jeg hadde ingen å snakke med om problemene, jeg ville ikke gå på skolen eller på trening, har Blaszczykowski sagt om tiden etter drapet.

Bodde hos bestemor

Han var fant ikke roen og var opprørsk. Sammen med broren David flyttet han inn hos bestemor Felicia. Hun hadde allerede oppdratt fem barn, nå ble hun også den viktigste personen i livet til barnebarna.

— Det sitter fortsatt i. Noen ganger sier han «Bestemor, du vet ikke hvordan jeg har det», fortalte hun i et intervju for noen par år siden.

Han har fortalt om glasskåret og forsøket på å gjøre slutt på alt som 14-åring. Bestemoren har fortalt om kniven tenåringen holdt opp under et måltid, den var for pappa når han en dag slapp ut av fengselet, sa barnebarnet.

«Kuba» sluttet å spille fotball i en periode. Onkelen, mammas bror og tidligere landslagskaptein for Polen, Jerzy Brzeczek, fikk til slutt overtalt nevøen til å bli med i en turnering.

Der ble Jakub kåret til den beste spilleren. Onkel Jerzy var opptatt av at han ikke måtte kaste bort talentet. Han ba Jakub prøve å finne ut hva han kunne få til om han begynte å trene igjen, nå som han hadde så stor suksess selv uten trening.

Spriten ødela

Historien om drapet og tragedien til Blaszczykowskis familie er nå blitt allemannseie i Polen, men hvor mye skal man egentlig dele om sånt? For Blaszczykowski og flere andre av stjernene på det polske landslaget har det vært viktig å være åpen om problemene de møtte hjemme, og som formet dem som barn og unge.

De vil rette søkelyset mot et problem som ødelegger oppveksten til mange polske barn.

— Hadde ikke pappa misbrukt alkohol hadde alt vært annerledes. Han var jo ikke dum, han hadde studert og vært lærer. Det var bare det at spriten ødela, sier Blaszczykowski.

Kommunismens skyggeside

Ifølge forskerne Agnieszka Bielinska-Kwapisz og Zofia Mielecka-Kubien skjedde det store endringer i alkoholkonsumet i Polen fra 1950–2005. I 1950 var det registrerte forbruket på 4,2 liter ren alkohol pr. innbygger, 30 år senere hadde det steget til 11,2 liter. Ifølge forskerne brukte den kommunistiske regjeringen alkohol til å glatte over økonomiske problemer i samfunnet, og sensuren stoppet negative nyheter om alkoholmisbruk fra å nå folket. Slikt passet ikke inn i propagandaen om et suksessrikt Polen.

På slutten av 1970-tallet anklaget til og med opposisjonen regjeringen for å dytte alkohol på folket.

Rundt 1980 ble alkoholprisene satt kraftig opp, og forbruket sank utover 80-tallet. På starten av tiåret var solidaritetsbevegelsen bevisst på måtehold og viktigheten av ikke å fremstå som ukontrollerte rebeller, men mot slutten av tiåret begynte imidlertid forbruket å stige igjen.

Tidlig på 2000-tallet ble avgiften på sprit satt kraftig ned. Det registrerte forbruket i EU viser at polakker ikke drikker mer enn andre i Europa, men en rapport fra Verdens helseorganisasjon slo ved årtusenskiftet fast 1 million av Polens 38 millioner innbyggere var avhengige av alkohol. Ytterligere 3 millioner misbrukte alkohol.

Reddet av treneren

Arkadiusz Milik, spissen som scoret Polens åpningsmål i EM etter pasning fra Blaszczykowski, og som så gjengjeldte tjenesten i kampen mot Ukraina, var bare seks år da faren døde.

— Alkoholproblemene var årsaken, en dag var han bare borte, har han fortalt. Også hans livshistorie kunne vært mye dystrere enn hva den er blitt. Da faren gikk bort begynte sønnen å røyke og naske i butikker. Redningen ble treneren på fotballaget, som ble en slags reservepappa.

— Jeg skylder ham alt, han gjorde meg til et annet menneske, har Milik sagt. Han forteller om mye sinne i oppveksten, han kunne skrike og banne om ting ikke gikk hans vei.

Han tror situasjonen hjemme var årsaken til den indre uroen.

Billig vodka

Forsvarsspiller Kamil Glik fikk oppveksten preget av en far som ikke var til stede og som etter hvert bare drakk mer og mer.

Han jobbet utenlands i perioder, da han var hjemme ble det ofte bråk, og moren måtte ringe politiet. I tenårene begynte Glik selv å få et farlig forhold til alkohol.

Det var enkelt å få kjøpt billig vodka i nabolaget, han og kameratene varmet opp med sprit før de gikk videre på utesteder, har han fortalt.

Neste formiddag stilte han på trening. Da Glik var 19 år døde faren, 42 år gammel. De siste årene hadde de nesten ingen kontakt.

Krzysztof Maczynskis far ødela også forholdet til firebarnsfamilien med alkoholmisbruk.

— Jeg har sverget på at jeg aldri skal gå i hans fotspor, og det løftet kommer jeg til å holde så lenge jeg lever, har midtbanespilleren sagt.

Et forbilde

Faren til Blaszczykowski prøvde å få kontakt med sønnen mot slutten av fengselsoppholdet, men "Kuba" var ikke klar ennå. Da broren en tid senere fortalte at faren lå for døden, men ikke hadde penger til en verdig avslutning, bestemte de seg for å betale.

I begravelsen møtte begge sønnene opp.

For Jakub Blaszczykowski var det viktig å vise sine to døtre at det finnes en vei videre. Han ville være et forbilde.

Kilder: Aftonbladet, sport.pl, azeta Wyborcza, Economics Reserarch International, Wikipedia

Hør Aftenpodden Sport hvor EM slaktes, kvinnehets diskuteres og norske lags sjanser i Europa vurderes: