De ytterst få gangene Norge har vært i sluttspill, har stort sett hatt en fellesnevner: Italia har satt en effektiv stopper for drømmene våre om ære, avansement og titler. Faktisk er italienerne det eneste landet vi har tapt mot i et mesterskap.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås.

Det startet med OL 1920, fortsatte med OL i 1936, og endte med to ytterst bitre 0–1 tap i VM i 1994 og i 1998. Det er selvsagt ikke tilfeldig. Vi snakker om en stormakt.Fire VM— og én EM tittel, "alltid" kvalifisert til mesterskap og taper "aldri" hjemme. Det er kortversjonen. Men de har vært bedre før.

Gode bakover

Dette italienske laget har en solid defensiv stamme fra Juventus, med Gianluigi Buffon bakerst og Leonardo Bonucci og Giorgio Chiellini foran seg. Det kan skremme selv den modigste spiss. Fremover halter det imidlertid.

Daniele De Rossi er suspendert og Andrea Pirlo skadet. De tre på topp har imidlertid tidvis spilt langt mer som tre individualister enn som en samstemt trio de siste kampene. Det er et lag det er fullt mulig å ryste. Spørsmålet er selvsagt hvordan – og med hvem.

Sett denne?

Mitt svar på det siste vil være: Med så mange som mulig av dem som spilte mot Malta. Årsaken er enkel:

De beste fotballagene er best blant annet fordi de har mange spillere som tenker likt i avgjørende situasjoner!

Et landslag har ytterst liten tid til å samspille et lag. Per-Mathias Høgmos Norge fant sin form da stammen i laget fikk tid til å bli kjent med hverandre ved å spille mange kamper sammen på rad. Gevinsten av dette er så stor at selv om vi har en jevn tropp og spillere som er uthvilte mener jeg det betaler seg å stille med et nesten identisk lag.

Aleesami bør få sjansen

Blir Per Ciljan Skjelbred kvitt skaden fra Malta-kampen, er det trolig kun to posisjoner det blir noe diskusjon om. Martin Linnes er hakket bedre defensivt enn Haitam Aleesami, men jeg mener sistnevnte bør fortsette. Joshua King er mer aktuell enn sist, fordi han er hurtigere enn Søderlund, og dette blir en kamp der vi får større bakrom å løpe i.

Men å vrake Søderlund nå, blir feil. Delvis fordi han scoret mot Malta, mest fordi han gjør en formidabel jobb for laget, og har utviklet et stadig bedre samarbeid med Markus Henriksen.

LES OGSÅ:

Om laget blir omtrent det samme, blir kampbildet trolig helt ulikt. Der Malta ville ligge bakpå og kontre, vil Italia både kontrollere – og dominere kampen.

Selv om italienske lag har feiret mange av sine triumfer som et kynisk kontringslag, blir en sånn strategi rett og slett ikke akseptert mot lille Norge i Roma. Dessuten bør de helst ha tre poeng for å sikre seg toppseeding i mesterskapet.

Derfor gjelder en annen seiersresept for oss enn lørdag.

De viktigste oppgavene vil bli:

  • Flytte beina raskt defensivt. Mot Kroatia borte i mars hang vi ikke med da tempoet ble skrudd opp. Vi er et annet lag nå, men må vise det i praksis.

  • Stå imot i duellspillet, særlig på dødball. Italia har noen lettbente teknikere, men også mengder av muskler både bak og på topp. De er tunge på dødball. Her må vi "vokse ti centimeter mentalt" i alle dueller.

  • Kontre med kraft. Det blir avgjørende å velge ut de riktige kontringene, og ta dem helhjertet. Da snakker vi om sprint fra mange spillere, og ballen spilt raskt frem.

  • Våge å ha eget spill. Dette er eksamen for Høgmos visjon om et lag som skal være gode nok til å kunne styre deler av kampene også mot de beste. Det er helt nødvendig. Sparker vi fra oss ball umiddelbart etter at vi har vunnet den er det en sikker oppskrift på å dra på oss problemer.

Vi snakker imidlertid om et landslag som har slått knallhardt tilbake de siste kampene, om en gjeng som har vist karakter og kvaliteter mange av oss tvilte på om de hadde.

Tirsdag kveld i Roma er en strålende anledning for å skrive historie – og for å skape nye helter.

Lars Tjærnås er talentspeider i Brann, kommentator på MAX og spaltist i Aftenposten.