Raymond Kvisvik har både vunnet og tapt cupfinalen for Brann.

– En ting er å tape kampen, men det verste er det som skjer etterpå når du sitter der på fest sammen med de som har vunnet. Det er feiring på ene siden av bordet, på den andre er det bare trist. Den delen av finalen burde vært fjernet, de som har tapt bør bare få dra hjem, mener Kvisvik.

Han spilte på det tapende Brann-laget i finalen i 1999. Jan-Derek Sørensen snurret rundt med Harri Ylönen og Rosenborg vant 2-0. Kvisvik kom tilbake til Ullevaal i 2004, da vant Brann 4-1 mot Lyn. Han vant også med Fredrikstad i 2006. – Cupfinalen er noe av det største du kan oppleve som fotballspiller i Norge. Det går både på stemningen, og atmosfæren i forkant. Alle snakker om det fra i dag til kampen spilles, sier Kvisvik. Han skal på årets cupfinale som NRK-ekspert.

– Det var spesielt å se 15.000-20.000 bergensere marsjere fra Karl Johan mot Ullevaal. Det var barnevogner og 80-90-åringer, et enormt spenn av mennesker. Jeg unner både spillergruppen og alle bergensere det som nå skjer. Det som er så moro er at dette betyr så mye for så mange, sier Kvisvik.

– Høydepunkt

Martin Knudsen spilte på motsatt side av Kvisvik da Brann vant finalen i 2004. Han rangerer triumfen som det største i sin fotballkarriere.

– Det var en stor dag. Det var et høydepunkt å være i cupfinalen og på vinnerlaget. Bedre blir det ikke, mener høyrekanten som nå har etablert seg i Rogaland og spiller på Staal Jørpeland i 3. divisjon.

Han er i ferd med å starte en ny yrkeskarriere offshore.

– Hele rammen rundt cupfinalen var spesiell, med bergenserne som virkelig stilte opp og laget fest, minnes Knudsen.

(saken fortsetter)

FEST: Martin Knudsen vant cupen med Brann i 2004. FOTO: Digitalsport

– En gedigen happening

Steinar Aase var med og vant for Brann mot Sogndal i 1976. Spissen scoret også 1-0-målet. Han minnes cupfinalen som en gedigen happening også den gangen.

– Det var akkurat slik som i dag. Folk valfartet fra både Bergen og Sogndal. Er det noe bergensere kan, så er det å sette farge på en cupfinale, sier Aase.

Aase er også seriemester med Start. Han mener det er vanskelig å sette de to titlene opp mot hverandre.

– Det er vanskelig å sammenlikne, for seriemesterskapet er noe du vinner over en hel sesong, mens cupen er en happening der og da. Du inviterer hele byen din til en fantastisk opplevelse, sier Aase. Han er i dag ansatt i Brann.

— Kampen i 1976 ble spilt under forferdelige forhold. Det hadde snødd, og det ble pøst på med sagflis. Spillemessig var det ikke av de beste kampene. Vi var ekstremt store favoritter mot Sogndal som nettopp hadde rykket opp fra 2. divisjon. Slik sett opplevdes 1-0-scoringen som en lettelse, sier Aase.

– Byen sto på hodet

Ingvar Dalhaug scoret ett av målene da Brann slo Molde 3-2 i finalen i 1982. Han satte inn 2-2-scoringen da Brann snudde.

– Som spiller er det ingenting som er større på norsk jord enn cupfinalen. At vi vant i 1982, og at jeg scoret et av målene, gjør det til mitt beste minne, sier Dalhaug.

Etter en mottakelse hos kommunen endte spillerne opp på Brann Stadion etter triumfen.

– Byen sto på hodet, minnes Dalhaug.

Han har til sammen tre cupfinaler: På benken i 1976, innbytter i ’78 og fra start fire år senere.

– De som ikke har opplevd en cupfinale, enten fra tribuneplass eller som spiller, vet ikke hva de har gått glipp av. Det er aldri stille, og man blir løftet frem. Da jeg kom til Ullevaal fikk jeg frysninger i kroppen, sier Dalhaug.