ULLEVAAL: — Det var en veldig spesiell kamp. Etter 30 minutter trodde jeg vi kom til å tape for vi møtte et meget godt lag, og slet veldig i midtbaneleddet vårt. I 2. omgang hadde vi kontroll og de skapte få sjanser. Jeg er ganske fornøyd med det vi gjorde etter pause, sier Drillo.

Men hans kollega Laurant Blanc forlot Ullevaal og de 15165 fremmøtte med tap i sin aller første landskamp som trener. Kanskje ikke helt fortjent, men etter en svært effektiv 2. omgang viste Drillos menn nok en gang hva man kan få til med et sterkt kollektiv, og ekstrem spisskompetanse.

Sistnevnte var det først og fremst Erik Huseklepp som viste. Da Moa måtte ut med skade i pausen, ble Branns krumptapp flyttet frem på topp. Fire minutter senere tok Frankrike ledelsen ved Ben Arfa, og det hele så mørkt ut. Skuddet hans var det ingenting å si på, men tellefeilen og det manglede norske presset i forkant var mer prekært.

Men Huseklepp ga ikke opp, han vandret klokt og skapte trøbbel for fotrappe forsvarere. I det 51. minutt fikk Norge frispark, og Huseklepp ble truffet inne i feltet. Han fikk kranglet med seg ballen på halvspretten, og banket inn 1-1 bak Stephane Ruffier.

- Huseklepp god uten ball

I det 71. minutt var han på pletten igjen. Denne gang ble han spilt vakkert fri av Bjørn Helge Riise. Med ro og teknikk fosset Huseklepp inn i det franske bakrommet, før han elegant rundet Ruffier. Et brudd, en pasning og en overgang helt etter Drillos hjerte.

Landslagssjefen var imponert over det Huseklepp fikk til - spesielt uten ball!

- Huseklepp gjorde en anstendig jobb på kanten og ble veldig god som spiss. Han gjorde utrolig mye bra, særlig uten ball, sier Drillo.

Men langt fra alt som skjedde på Ullevaal var så positivt som Huseklepps to scoringer. For et ungt, urutinert og fryktløst Frankrike skapte enormt med problemer for Norge, særlig før pause. De ballsikre gjestene var litt bedre på alt. Litt hurtigere, litt sterkere, litt bedre teknisk – men kollektivt sett sviktet samspillet da det gjaldt som mest.

Som da N’Zogbia slo et perleinnlegg rundt på både Tom Høgli og Brede Hangeland – rett på pannebrasken til Remy. Men avslutningen gikk i kroppen på en god Jon Knudsen.

Nær 3-1

I det hele tatt var Norge heldige som gikk til pause uten baklengs, men vertene hadde også sine sjanser. Mye omtalte Moa kjempet som en løve mot råsterke Phillipe Mexes, og angriperen hadde to svært store muligheter til å score. Det første skuddet ble parert, mens headingen gikk over. Da smertene under foten ble verre mistet han litt av piffen, men hadde ikke midtstopper Rami hatt Oslos lengste tå ville VIF-spissen gjort 1-0 i det 34. minutt. John Arne Riises innlegg var nemlig perfekt.

Etter Huseklepps 2-1-scoring presset Norge på for å sette spikeren i kista, men Riises to gode forsøk gikk ikke i mål. Særlig suseren med retning krysset hadde fortjent en bedre skjebne.Men 3-1 ville blitt for mye av det gode.

At Norge slår Frankrike er bonus nok, selv om det var et ferskt lag med lite felles spilletid som forsvarte de franske fargene. Uansett gir hjemmeseieren selvtillit og en god følelse før den viktig EM-kvalifiseringen begynner.

— Jeg tror få lag i verden hadde slått dette franske laget i dag og jeg vet vi var litt heldige som vant. De holdt et veldig høyt nivå, men var preget av at de ikke var samspilte. Det gjorde at vi kunne vinne i dag, i tillegg til at vi hadde marginene på vår side.

- I dag var resultatet mer gledelig enn prestasjonen. Det var ingen gjennomført god kamp fra vår side, men det var øyeblikk da jeg koste meg litt, sier Drillo