TV-bildene skientusiaster har fått overført hjem i stuen denne sesongen, har vist mer sommer enn vinter. Flere renn har gått på smale striper av kunstig og tilkjørt snø, plassert innimellom bar mark og trær uten snø hengende fra grenene.

Skisporten hadde ikke eksistert slik vi kjenner den i dag uten kunstsnø. Men til tross for at det går an å lage snø – også i plussgrader ved hjelp av ny, energikrevende teknologi – har man slitt kraftig med gjennomføringen av verdenscupen denne sesongen.

— Vi har klart å gjennomføre verdenscupen med et nødskrik. Det har manglet både snø og kuldegrader til å lage snø, sier Vegard Ulvang, leder av langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).

Ble reddet i siste liten

Det var for eksempel lenge usikkerhet rundt hvordan gjennomføringen av Tour de Ski kom til å bli. Like før jul var det bar mark i Oberstdorf.

— I Oberstdorf ble vi reddet de siste fem dagene før konkurransen av at det kom litt snø og kuldegrader. Da vi hadde verdenscup i Davos måtte de opp i Fluela-passet (2383 moh.) for å produsere snø, og så kjøre den ned til Davos.

Avslutningen av Tour de Ski i Val di Fiemme gikk på en smal snøstripe, innimellom grønn mark. Ulvang sier at man garantert vil få tilsvarende problemer også neste år.

— Det er ingen tvil om at det kommer til å bli verre på mange plan. Alt dette er i tråd med det klimaforskerne sier, sier Ulvang.

— På kort sikt kan vi lage kunstig snø, men om vi finner en løsning på de mer langsiktige problemene, er jeg mer tvilende til. Vi får se hvor galt det må bli før folk reagerer Vi får garantert de samme problemene neste år som i år, fortsetter skilegenden.

Høyere snøgrense

Ifølge den bergensbaserte klimaforskningsinstitusjonen Bjerknessenteret vil snøgrensen krype 130–140 meter oppover for hver grad temperaturen stiger. Som kjent begynner tiden for alvor å renne ut for FNs togradersmål på grunn av at verdens utslipp av karbondioksid ikke reduseres nok, noe som betyr at snøgrensen svært sannsynlig vil stige minst 300 meter.

Denne sesongen er det spesielt situasjonen på det kontinentale Europa, nord for alpene, som er problemet. I Norge er det mye snø. Men sesongbaserte svingninger overskygger ikke det faktum at 20 av de varmeste årene siden man begynte å måle temperatur på 1800-tallet, har skjedd siden 1981, og at de 10 varmeste årene har kommet i dette årtusenet.

— Snømessig er det trist rundt omkring. Det er synd at det skal være så stor usikkerhet rundt forholdene, sier Liv Grete Skjelbreid. Den tidligere verdensmesteren i skiskyting, kommenterer nå for NRK, senest fra Ruhpolding, Tyskland i helgen.

— I vår tid kunne vi gå på ski fra Ruhpolding sentrum til stadion. Det er det ikke snø til lenger, sier Skjelbreid.

Hun sier at selv om smurning og utstyr tilpasses, så er det ikke det samme for utøverne å gå uten skikkelig snø og vinter. Kollega Tarjei Bø er enig.

— Det ser ikke så bra ut når det er en smal skiløype med mye grønt rundt, utøverne er ikke så glade i det. Det er artigere å gå konkurranse når det er hvit vinter og snø over alt, sier Bø.

Bynære kunstsnøanlegg

Bø sier han ikke tror snømangel vil gå ut over rekrutteringen til skisporten så lenge eliten har gode resultater. Vegard Ulvang frykter på sin side for hva som vil skje når det blir mer og mer vanlig at det føles mer naturlig å spille fotball enn å gå på ski i hagen når kalenderen viser januar.

Beregningene til Bjerknessenteret viser at områder som i dag ligger i grenseland for snø, som for eksempel Kvamskogen, Voss og Byfjellene rundt Bergen, vil få mindre snø og mer regn fremover. Bare i det virkelige høyfjellet, som i Jotunheimen, vil den økede nedbøren klimaforskerne forventer, komme som snø.

— Da det var mange dårlige vintre på 1990-tallet, gikk det ut over rekrutteringer og vi mistet noen årganger. Uten snø i nærområdet må vi forvente at de unge går til andre idretter, sier Ulvang.

— Derfor er det viktig å bygge anlegg i byene som er temperatur- og nedbørsbestandige. Men dette blir selvsagt et spørsmål om teknologi og investeringer.

Norge skal søke om VM på ski i Trondheim i 2021. Skiforbundet jobber nå sammen med NTNU og SINTEF for å finne nye teknikker til å lage snø. Ulvang er teknologioptimist, og håpet er at det skal bli mulig å gå på ski i byene.

— I Norge blir det vanskeligere og vanskeligere å få skispor der det bor mange mennesker. Jeg tror vi i Norge fortsatt vil gå på ski, men snøen må i større grad oppsøkes enn før. Det kan bety at trening i hverdagen blir et problem.

- Kan lage snø i Sahara

Skipresident Erik Røste mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner rundt skisportens fremtid, men mener det er klart at lagring av snø og produksjon av kunstsnø vil bli en viktig del av skisporten fremover.

— Selv om vi skal ta ansvar, er det vanskelig å få gjort noe med at temperaturen endrer seg. Nå er det viktig reise diskusjonen om hvordan vi kan lagre snø, og hvordan vi kan produsere snø best mulig. I dag kan du i prinsippet lage snø i Sahara, men det er veldig dyrt. Forhåpentlig kan vårt bidrag inn mot et Ski-VM i Trondheim sammen med SINTEF og NTNU bidra til det.

Langrennsløp kan i dag ikke arrangeres høyere enn 1800 meter over havet. Dette ønsker man ikke å endre på. Røste tror at skisport i fremtiden vil bli arrangert på de samme stedene som det blir i dag.

En grunn til det er de store investeringene som er gjort i anlegg.

— Det er ikke begynt noen diskusjon om vi skal begynne å ha skirenn andre steder. Her er det landsbyer i alpene som lever av turisme om vinteren og som har store kommersielle interesser i at det skal være snø, sier Røste.

Vegard Ulvang tror de største turistdestinasjonene kommer til å være pådriverne for utvikling av ny teknologi som gjør det mulig å lagre og produsere snø. Ulvang medgir likevel at TV-sendingene fra denne sesongens skikonkurranser ikke har vært den beste reklamen.

— Det vi selger er flotte vintersportbilder. Du lokker ikke turister med gjørme og gråsvarte skispor, sier Ulvang.