Claus Lundekvams ilddåp som landslagskaptein ble en eneste lang nedtur for 30-åringen.

— Jeg er skuffet. Vi må være ydmyke nok til å si at Spania var et mye bedre lag. Det er litt kjedelig. Lundekvam var ikke direkte involvert i noen av baklengsmålene, men spilte heller ingen stor kamp foran de drøye 25.000 tilskuerne på Ullevaal.

— Jeg er ikke noe spesielt fornøyd med min egen innsats. Det ble tungt og vanskelig mot et veldig godt lag.

— Hvordan var det å være kaptein i en slik kamp?

— Det var en fantastisk atmosfære før kampen, men vi spilte ikke godt nok til å få publikum med oss.

— Hva var planen?

— Planen var å komme oppi og prøve å stresse de så mye som mulig. Men vi klarte det ikke. De var altfor god for oss.

— Ble dere for defensive?

— Det er vanskelig å si. Jeg vil ikke diskutere det nå. Vi får bare ta av oss hatten for Spania, for de har vist at over to kamper at de er mye bedre enn oss. 3-0 var helt fortjent.

Mer suveren enn i Spania

Spania stilte med en førsteellever som i gjennomsnitt var over tre år yngre enn hjemmelaget. Likevel fikk de Nils Johan Sembs utvalgte til å se ut som juniorer.

34 minutter var spilt da Cesar fant Valeron midt på Norges halvdel. Deportivo-spissen stakk en perfekt gjennom til Raúl, som med Ronny Johnsen halsende etter seg plasserte ballen nede i høyre hjørne for keeper.

13 minutter senere gikk Norge til pause med en verre mål- og sjansestatistikk enn det som var tilfelle ved halvtid i Valencia for fem dager siden. Ikke rart publikum pep og Spania-keeper Casillas tok på seg stillongs i pausen.

Men det skulle gå enda verre. Med vissheten om at Espen Johnsens fot ikke fungerte i bakhodet, forsøkte Christer Basma å klarere en enkel ball fremover. Vicente snappet og scoret enkelt. Fem minutter etter pause var det lille håpet som fantes i de lyseste norske sinn, definitivt sluknet. Så da Etxeberria måtte le da Espen Johnsen serverte nok en målgivende pasning seks minutter senere, var det verken uhøflig eller klysete.

Det var bare helt naturlig. Bare spør de noen og tusen som forlot Ullevaal allerede da.

Først fem minutter før slutt kom Norge første og eneste målsjanse. John Arne Riise skjøt himmelhøyt over. Norges verste hjemmetap siden Danmark forlot Ullevaal med 5-1-seier i 1985 var et faktum.

I tenkeboksen

— Det beste laget vant helt klart. Vi ble helt utspilt. Vi var hjelpeløse i perioder. Det var trasig. Det var trasig, gjentar Claus Lundekvam.

— Hva syntes du om at publikum pep?

— Det fortjente vi. Han vet ikke om han kommer til å fortsette på landslaget.

— Jeg vet ikke. Jeg kan ikke bestemme meg for det sånn ti minutter etter en kamp.

I festlokalet bak ham, har Jahn Teigen allerede dratt i gang nachspielet og synger "Mil etter Mil". Ok, landslaget tok i hvert fall noen poeng.