Det burde vært toppkamp mellom to naboer tett på tabellen. Det er det ikke. Det er Moldes siste halmstrå av et håp om å gjøre sesongen spennende.

På flyplasser hender det fortsatt at de annonserer avganger med blant annet «absolutt siste utkallelse til gjenværende passasjerer». Akkurat nå er den regjerende seriemesteren i den situasjonen. Elleve poeng opp til Rosenborg er uvirkelig mye. Skal det være noen vits i å i nevne ordet seriemester i Romsdal gjelder kun en ting: Tre poeng på Lerkendal.

Sånn sett har Rosenborg et takknemlig utgangspunkt på mer enn en måte. De lever godt med at motstanderen må ta risiko, og kan legge seg bakpå å straffe moldensere som blottlegger seg.

Det kommer imidlertid ikke til å skje!

Det vil si, det kan godt skje underveis, men ikke som en kampplan. Til det har Rosenborg blitt ydmyket av Molde for mye den siste tiden.

Dessuten reparerer du ikke noe som virker. Trøndernes strategi virker, så godt at de er ubeseiret hjemme, blant annet, med å være flinke til å styre kamper.

Fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Rosenborg trenger ikke endre noe. Det gjør Molde.Litt enkelt sagt: Hvis de ikke gjør det, så taper de!

Molde spiller på en måte der de ofte ender opp med mange spillere sentralt i banen når angrepene avsluttes. Det er «dårlig butikk» når Rosenborg truer dem bredt så snart ballen er erobret. Dette er en match med veldig mange små og store kamper i kampen. Her er noen av tingene jeg tror blir avgjørende.

Molde:

1: Ta ut Rosenborgs høyreside.

Jonas Svensson, Mike Jensen og Pål André Helland har vært en stormende suksess, og for gode for stort sett all motstand så langt. De må møtes blant annet ved at:

— Per Egil Flo konsekvent leder Helland ut i banen, og heller lar han komme til innlegg enn skudd. Så får de stole på at stopperne vinner den fighten.

— Mohamed Elyounoussi angriper ofte bredere i banen, og unngår å sideforskyve så langt defensivt som han ofte gjør. På den måten gir han Flo beskyttelse.

— Venstre sentral midtbanespiller må fange opp truende løp fra Mike Jensen.

2: Hindre Selnæs i å styre spillet.

Selnæs er ofte vanskelig å få tak på, fordi han er klok i bevegelsene og finner rom. Den som ofte spiller han opp er Stefan Strandberg. Her er det klokt å "ta vekk kilden". Det gir dessuten en dobbel gevinst, fordi Strandberg er en betydelig bedre igangsetter enn makker Skjelvik.

3: Utnytte rommene Rosenborg forlater.

Rosenborg gir bort rom bredt, særlig til høyre. Det vil være smart å la nærmeste spiss gå bredt på den siden, og nærmest spille ballen i blinde ut der når en starter kontring.

4: Balltempo opp.

Det har gått for sakte mot mange lag i år. Særlig har den sentrale midtbanen brukt for lang tid og for mange berøringer på ball. Nå må tempo opp. Betydelig opp. Det er svært gode nyheter hvis Mattias Mostrøm er klar. Han er temposetteren.

Rosenborg:

1: Balanse defensivt.

Molde er på sitt beste et strålende kontringslag. Særlig blir motstanders dødballer brukt for alt de er verdt der Nyland gjerne går ut og plukker, mens flere spillere tjuvstarter. Her må Rosenborg være obs.

2: Backen må velge riktig rom å dekke.

Molde er gode i etablert angrep når de lykkes med å gi motstandernes backer et dilemma. Kantspillerne går inn i banen og havner i posisjoner der de er farlige hvis de ikke tas hensyn til. Samtidig kommer backene bredt i stor fart og begge slår ekstremt gode innlegg, som ofte gir sjanser og mål. Backene til Rosenborg må ikke bli fristet til å følge inn, men ta kampen én mot én bredt.

3: Legge indreløperne bredt.

Både Mike Jensen og Fredrik Midtsjø er strålende til å true riktig rom til riktig tid. Mot lag som spiller 4-4-2 skaper de trøbbel når de legger seg bredt i banen, der de er vonde å fange opp for enten stopper, back eller sentral midtbane.

Molde har mest å rette på, og mest å bevise. Rosenborg er selvsagt favoritt, men jeg nekter å tro det ikke blir jevnt.