Man skulle tro at treningslandskamper var oppfunnet for å irritere de fotballinteresserte. Spør en som er glad i fotball om hva han liker minst. Bli ikke overrasket om han svarer treningskamper med landslaget.
I år var det to serierunder før to ukers pause, og det er vel bare en håndfull mennesker på Ullevaal stadion som synes dette er en god sesongåpning.
Men nå kan de virkelig fotballinteresserte våkne igjen.
Eliteserierunde til helgen med Vålerenga-Rosenborg som spennende toppkamp. El Clásico i Spania litt senere på kvelden. Fullt Premier League-kjør. Og i midten av neste uke, kvartfinaler i Champions League.
I juni er det EM. (Før vi kommer dit, er det en ny landskamppause, men den må gjerne settes i parentes selv om Norges motstandere da blir mer fascinerende).
Laveste tilskuertall på nesten 24 år: - Kan ikke tvinge folk på kamp
Ekte saker
Lettelsen over at treningslandskampene er over kan også ses som en hyllest til Eliteserien, den ekte norske fotballen. Nivået er greit nok, spillere og publikum er engasjert og hver kamp tas vare på, slik det er med seriefotball.
Og i de store fotballnasjonene koker det utover våren, som alltid. Da forstår vi at det var folketomt på Ullevaal under kampen mellom Norge og Finland tirsdag, en kamp som ikke burde vært spilt.
– Vi skal evaluere grundig, sier Per-Mathias Høgmo. Som alltid, det mangler ikke på evalueringskapasitet rundt det norske laget. Hva vil de finne ut?
Ikke stort annet enn at Haitam Aleesami er et opplagt førstevalg på venstre backplass. Kampene mot Estland og Finland sa ingenting om midtstopperne, midtbanespillerne eller spissene, annet enn at de ikke var gode nok til å skape sjanser mot middelmådige motstandere.
Er spillerne for dårlige til å utføre det treneren ber dem om, er treneren for dårlig til å forklare hva han mener eller var motstanderne (Estland og Finland, altså) for gode?
Skjelbred tok et knallhardt oppgjør med norsk presse
Tunge oppgaver
Vi noterer i hvert fall at arbeidsoppgavene mot Finland, ifølge Høgmo selv, besto av tre punkter: Aggressivitet, balltempo og tilstedeværelse. Med andre ord på nybegynnernivå.
Fordi jeg er spesielt interessert, også i dårlig fotball, så jeg disse to kampene. Det var bortkastet tid.
Som disse treningslandskampene ofte er. 23 spillere som heller burde trent med klubbene sine, samles til kamper som har null betydning og vekker nesten null interesse (om vi ser bort fra journalistene).
Med lite utbytte.
Men er det så farlig? Nei, ikke så lenge vi har så mye annen fotball å velge i.
Derfor bommer du totalt, Skjelbred
Spiller liten rolle
Jeg tror ikke at humøret til fotballfrelste nordmenn er det minste avhengig av landslagets prestasjoner. Toppfotball finner vi ute, og kampene mellom norske klubblag er spennende nok, fordi vet at de betyr noe for både spillere og tilhengere.
Det som gjør at vi grynter etter dårlige landskamper, er de høyttravende målsettinger og svulstige formuleringer som landslagsledelsen pynter seg med. Det er når prestasjonene ikke står i stil med snakket, at vi blir litt irriterte. Eller ler.
Da hender det nok også at vi er i overkant skarpe mot spillerne, som stiller opp for Norge og gjør sitt beste.
Hva skal Høgmo og hans medtrenere og analytikere pusle med nå? Analyse og kampobservasjon. Reise hit og dit for å se spillere. Samtaler, samtaler.
Men aller viktigst, de får litt fred. Nå gjelder det bare at landslagssjefen lar være å uttale seg. De som steller med Fotball-Norge, synes det er nok nå.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Høgmo får refs for å ha fjernet seg — og landslaget - fra folket:
Rekdals bønn: Nå må ikke norsk fotball grave seg helt ned
Berget om fremtiden: - Håper vi klarer å få det til å funke