For tirsdag reiser sønnen Harald (19) for å pleie idretten sin videre i USA. Det kommer til å bli stille i Lettvintveien i Oslo.

Hittil har kvartetten spilt basketball så vel inne i stuen som utendørs i hagen, og de har reist til ulike haller på treninger og kamper i alle år. Det måtte bli slik når pappa Ståle (57) er en av norsk baskets virkelige veteraner, og når både han og kona Hege (48) var landslagsspillere, og etter hvert trenere.

Valgte toppidrettsskole

- Ungene prøvde mange idretter, forklarer pappa, som riktignok sammen med kona startet et basketballag i sønnens klasse da elevene var åtte år. Det skulle bli inngangsporten til en spennende karrière for Harald. Og selvsagt ble det basketballag i Kjelsås også da tre år yngre Anniken (16) ble litt eldre.

- Det stemmer at jeg prøvde mange idretter, ikke minst fotball, men basket er mest gøy, sier Harald, som nå avslutter tre år på Wang Toppidrett. Der er pappa trener. Datteren Anniken starter på den skolen fra høsten av.

Ungene var med i hallen fra de var små, og fikk sansen for den idretten som hadde brakt foreldrene sammen i yngre dager.

Da Harald var 15 og Annikken 14 år, debuterte begge i eliteserien. De var tidlig ute. Umiddelbart ble det suksess, og de to siste sesongene har søsknene vært på de seniorlagene som har tatt NM-gull.

Men siden de begge fortsatt er tenåringer, er det blitt triumfer også i aldersbestemte— og juniorlag.

- Jeg fikk familiens mest overraskende tittel da Centrum Tigers vant over Tromsø Storm, sier Harald Frey Eika.

Han valgte å gå fra Bærum, der han ble norgesmester som senior i 2013, til et Oslo-lag som aldri hadde vunnet gull tidligere.

- Det skyldtes at jeg visste at med trener Inge Kristiansen kom det til å bli veldig bra.

Harald er 185 cm, som ikke er spesielt høyt i basketball. Men som playmaker er det andre kvaliteter å spille på, og han er glad for å få scholarship til Montana State University. Det betyr gratis utdanning. Nå venter fire-fem år med mye trening og mye skole.

Er blitt en livsstil

Faren og moren har alltid vært til stede som trenere, og mamma sier:

- Dette er blitt en livsstil for oss, noe som har samlet familien. Og jeg kan i alle fall si at det er mye kjærlighet i norsk basketball, for da det ble holdt avskjedsselskap for Harald før flyttingen til USA, kom representanter fra elleve klubber.

- Hva tenker du om at kvartetten på hjemmebane løses opp?

- Det blir stille. Helt fryktelig, sier Hege Eika Frey, før hun skynder seg å legge til:

- Men det er jo veldig fint også, fordi det er det han ønsker seg.

Mamma mener at det er litt flaks at ungene ble så dedikerte til idretten foreldrene synes er topp.

- Ja, fordi de kunne ha mistrivdes og sluttet. Men de har vært ivrige og likt å trene og spille. Det er rørende at de lagene som ble startet da de gikk i 2. klasse, fortsatt holder på.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor kløe i underlivet, brutal supportervold, Islands nye helter og et nakenstudio i Oslo er blant temaene: