ASKER: For da Anna Stoyanova var 8–10 år gammel, hadde ikke moren, som selv hadde vært på landslaget, noen tro på at datteren ville makte det samme.
Torsdag debuterer junioren i EM i Israel, i OL-grenen rytmisk gymnastikk (RG). Og nå er målet til 14-åringen å bli Norges første OL-deltager i denne vanskelige idretten siden Schirin Zorriassateiny deltok i Los Angeles i 1984.
Mamma har lært en lekse. At det er umulig å forutsi hvilke barn og unge som kan nå opp, hvis det er drømmen og målet deres. Mamma Neda, som hun kalles, glemmer ikke hva hun både tenkte og sa den gangen, og gjenforteller det nå:– Anna var stiv som en stokk, ikke talentfull og helt uten koordinasjon, sier 40-åringen.
I dag må mor og datter bare le av den uttalelsen. For datteren bestemte seg for å vise at alt er mulig, at den som trener og står på kommer så langt man bare vil. Og når mor trener de minste utøverne i rytmisk gymnastikk (RG) i Asker turnforening, tar hun ofte et blikk bort på datteren, som øver iherdig på sine apparater.
– Jeg husker også godt at Anna sa til meg "Bare vent og se, mamma"
Ble norsk statsborger«Ani», som hun best liker å bli kalt, er i dag Norges beste junior. Hun deltar i junior-EM i Tel Aviv torsdag og fredag, og har store planer om å hevde seg internasjonalt i fremtiden. Hun vil til OL i Tokyo om fire år, og de ferske signalene fra Norges Turnforbund er at tiden er inne nettopp til å satse på kvinnene. Det gjelder både i tradisjonell turn og RG. Norge har satset hardt på menn siden 2004, og fikk med turneren Stian Skjerahaug til OL i Rio.
Nettopp Anis jernvilje og det at hun legger ned så mange timer på all mulig slags trening som man må for å beherske denne vanskelige idretten, har ført tenåringen langt.
Opprinnelig er familien fra Bulgaria, men Ani har bodd syv år i Norge og ble statsborger i fjor. I år ble hun med i junior-NM på ordentlig, og dermed ble det gull.
Datteren ler litt av moren sin, som bare ønsket å være oppriktig. Mamma på sin side er imponert over all den arbeidsinnsatsen Ani har lagt ned. Det dreiers seg om fire-fem timer daglig i hallen, der det er trening i ballett, innøving av ulike programmer, kondis- og styrketrening. Familien bor nesten i hallen.
Fikk sjokk i Norge
Den lille jenta som opprinnelig var så stiv, er i dag den aller mykeste i Asker turnforenings RG-gruppe. Det er spesielt hofteleddene som er så bevegelige, noe hun viser ved å tøye ut mellom to stoler. Ryggen er man mye mer forsiktig med å tøye på.
Ani er en elegant utøver, som har utstråling. Det er også viktig i denne idretten. I EM skal 14-åringen benytter ring, tau, køller og ball, ikke vimpel, som er det femte RG-apparatet.
Mamma har selv vært landslagsutøver for Bulgaria, og kom fra et system med mye disiplin. Derfor ble hun sjokkert da hun kom til Norge, der foreldrene hadde mye de skal ha sagt. Det ble kulturkollisjon. Aftenposten intervjuet henne i 2014, og da sa treneren:
« Jeg fikk sjokk i starten. Måten å være trener i Norge var helt forskjellig fra det jeg var vant til. Her kan man ikke si hvem som er best. Små jenter og deres foreldre aksepterte ikke at jeg korrigerte dem, men skal man ha suksess må man være veldig strikt. Dessuten gjorde barna som de ville. Jeg var vant til vi måtte rekke opp hendene hvis vi skulle spørre treneren om noe, men her løp alle rundt og snakket i munnen på hverandre.»
Måtte ta på nye briller
Neda Nedelcheva har forandret sitt syn på norsk barneidrett etter hvert som hun er blitt kjent med systemet.
– Norske barneidrettsregler er gode. Her tar det bare litt lengre tid å nå toppen, men det er heldigvis flere veier til målet. Jeg tror den norske modellen er mer nyttig, sier hun.
Treneren stortrives med ungene, arbeidsgiver og arbeidsforhold, og hun gleder seg stort over datterens fremgang.
– Jeg har i alle fall lært at jeg aldri skal vurdere hvilke barn som kan bli gode. For å nå opp, for den som ønsker det, handler det om 10 % talent. Resten er arbeidsinnsats.
Nå er det tid for kvinnene
Signalene er entydige: Norges Gymnastikk og Turnforbund har bestemt seg for at kvinner skal ha like muligheter som menn de neste årene.
Vedtaket kom på tinget i mai. Etter at mannlige turnere er blitt satset på siden 2004, skal kvinnelige turnere og RG-utøvere få sjansen mot OL i Tokyo i 2020. Forbundet er allerede godt i gang med å prate med aktuelle kandidater og deres foresatte. Allerede i 2018 og 19 er det kvalifisering til OL.– Dessuten har vi koblet oss på det som skal foregår i Olympiatoppen "Flere talenter mot toppen", som skal benytte midler fra Gjensidigestiftelsen. Vi håper å komme med der, sier generalsekretær Øistein Leren.
Forbundet har 404 klubber og 100.000 medlemmer. I 2002 ble det tatt beslutning om å satse på olympiske grener. Turn for menn ble valgt ut. Kvinnene har følt seg tilsidesatt, men gleder seg over nye signaler. For ved siden av turn menn, er det de to andre OL-grenene turn kvinner og rytmisk gymnastikk som skal ha fokus fremover. Og forbundet skal starte et landslag i troppsgymnastikk (TeamGym), som ikke er OL-idrett.
Ønskes velkommen
– Vi legger planer nå. Vi snakker både med dem som er aktuelle, samt at vi skal bygge et system under dem. Vi har lært mye underveis i over ti år med turn menn. Det handler om nitid arbeide, være tålmodig, huske at klubb, utøver, lokale trenere og systemet sentralt må være med. Og at det aldri kan bli for mye kommunikasjon, sier Leren.
I Asker er hovedtrener Bente Bjanes meget godt fornøyd med beslutningen. Hun har Norges beste RG-utøvere, som er svært aktuelle for en slik satsing.
– Jentene har ikke fått så mye midler de siste årene. Dermed har det vært opp til klubbene, hva de kunne få til. Dette er en kjempeendring, Under "GladeRS-dager" i mai var det 900 deltagere. Det er mange som gleder seg til det som skal skje fremover.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport og få gratis samlivsråd for sommeren, alt du trenger og ikke trenger å vite om EM i Frankrike:
Her er årets mest leste sportssaker