Les også: Fikk sjokk da hun skulle trene norske barn

Les også: — Man skal være glad for å få kritikk

Russiske Sergej Demidov, far til fotballspilleren Vadim Demidov i Brann, har god kjennskap til hva som kjennetegner utenlandske trenere som kommer til Norge. Selv var han håndballspiller og landslagsspiller i daværende Sovjet, før han kom til Sandefjord og Kragerø som utøver. Han ble klubbtrener og trenerutvikler i håndballforbundet. I dag er hans sportssjef på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i Bærum.

— Den store forskjellen mellom de to kulturene er at i Russland og mange andre østeuropeiske land er det mennesker som har høy utdannelse og god kompetanse som trener barn. Det motsatte skjer i Norge. Der er det foreldrene som ofte er barnas første trenere, og så får de spesialistene senere.

Benytt fagfolk

Demidov og mange andre trenere, også norske, mener det er feil at mer eller mindre ukyndige foreldre skal lære ungene idrett. En fagmann- og kvinne vil lære barna idrett skikkelig fra grunnen av.

53-åringen, som for tiden hjelper til rundt det russiske landslaget, og er med dem på samling i Latvia, karakteriseres det som to forskjellige verdener i Russland og her i landet.

— De refleksjonene jeg har gjort meg er at det er en annen treningskultur fra det jeg var vant til. Jeg vil si at det var en annen verden. Vi trente mye, tre ganger om dagen. Når det gjelder barn kan ikke russere tenke seg å sette treningen bort til mammaer og pappaer. Der borte vet de som skal være trenere for unger veldig mye om hva som skjer i kroppen. De har utdannelse og høy status. Det betyr noe å være trener for de minste. I Norge er man glad hvis man i det hele tatt får en trener for et lag, selv om vedkommende ikke har særlige kvalifikasjoner. Det er merkelig.

Mye bra i Norge

Demidov, som bor i Oslo, sier at han har tatt med seg det beste fra både russisk og norsk treningskultur i sitt arbeide som trener og sportssjef. Han har lært mye etter at han dro fra hjemlandet til Sandefjord for 25 år siden.

— Jeg har tilpasset meg. Det er mye bedre forhold her mellom trener og utøver enn det jeg var vant til. Dessuten er mange veldige positive i Norge, og det liker jeg godt.

På den annen side mener han det er mye å hente fra russisk treningskultur, ikke minst hvor viktig restitusjon er.

— Jeg synes det er vondt å se på alle de barna som er med på alt for mye og ikke får restituert seg. Det blir for belastende, spesielt i lagidretter. På NTG prøver vi å få oversikt over elevenes totalbelastning. For unge utøvere er det spesielt viktig, men det må være en grense også for barn. Barn må få leve også, ikke bare trene og spille kamper. Det er rovdrift når unge spillere går fra kamp til kamp for å være med på ulike aldersbestemte lag.