Vålerenga har vært fabelaktige så langt denne sesongen. De har scoret masse mål og også sluppet inn et betydelig antall. 28 mål i riktig nett og hele 20 i feil ende. Jeg øyner et bitte lite håp, noe som minner om et lys i en endeløs tunnel.Men Glimt på sin side har vel vært alt annet enn fabelaktige. Åtte fattige poeng og 32 mål i mot. Vi slipper inn flest mål i eliteserien, og nå møter vi laget som scorer tredje mest. Der ble lyset mitt slukket igjen. Ingen skal fortelle meg at det er lett å være supporter.
PR-kåt og opptatt av Rosenborg
Hva er det egentlig som skal tenne oss? Hva er det som skal få gutta til å gå utpå der og gi absolutt alt? Mitt svar er Kjetil Rekdal. Den fyren der bør være nok til å piffe opp en hver spiller i Tippeligaen. Den mest PR-kåte og selvsentrerte fyren i hele fotball-Norge. Jeg garanterer deg at dersom du slår på sportskanalen så spretter Rekdal fram.
Han er i media til enhver tid og babler i vei om alt og ingenting, aller mest om Rosenborg. Han burde fått en form for æresmedalje i Trondheim. Det er tross alt ingen andre som reklamerer så mye for Rosenborg. Til tider glemmer han vel egentlig hvem han jobber for.
For det er alltid noe med den fyren der. I kampen mellom Vålerenga og Rosenborg kom det en meget diskutabel straffesituasjon. Rekdal sa etter kampen at dette var noe han ikke ville henge seg oppi, det var ikke noe poeng i å prate om det etter kampen. Han gjorde vel akkurat det stikk motsatte. Han tok det opp i intervjuet etter kampen konstant, rett etter han hadde sagt at dette var ingenting å bry seg om.
Gnål og mas
Og så kom kampen mot Molde. Det samme skjer. Vålerenga blir kanskje snytt for straffe. Gnagsåret Reka fortsetter i samme sporet. Og nå presterer han også å ta opp situasjonen i Trondheim. For en gangs skyld, bare la det ligge. Du sier selv at det ikke nytter å snakke om det, men du tar det opp i mente. Det hele framstår bare som et eneste gnål og mas.
Det er dette som bør tenne oss. Få sutrekoppen noe å gnage over. Kjemp med alt dere kan, nebb og klør eller hva det måtte være. Mot Vålerenga gjelder bare en ting, en helvetes innstilling! Vi skal til Oslo for å torturere Rekdals hær. Jeg er fullt klar over at oppgaven virker umulig. Nei, vent.
Drømmen er å knuse dem
Nothing is impossible, the word itself says 'I'm possible'!
Audrey Hepburn sa dette så vakkert. Kanskje som et lite håp til alle supportere rundt om i verden. Og i fotball er virkelig ingenting umulig. Alt kan skje. Og det er nettopp det jeg håper på mot Enga.
Jeg håper Glimt reiser dit og gjør meg stolte. En stolthet som jeg følte da vi spilte mot Tromsø. Jeg vil ha en ny opptur nå. Jeg vil ha seier. F*** ta de jævla kjepphøye østlendingene.
Nå skal de vippes av pinnen litt. Det er lov å drømme, og jeg tillater meg selv å leve i en drøm når stundene er såpass harde som de er. Drømmen er å knuse sutrekoppen Kjetil André Rekdal og hans menn!
- Som fotballtrener får du sparken. Jeg gjør alt jeg kan for å utsette det så lenge som mulig.
Nå lukter det medalje av Vålerenga