Det slår aldri feil. Siste dagen i et åpent overgangsvindu, eller Deadline Day, er galskap, unntakstilstand og underholdning i en underlig kombinasjon.

Mekanismene er like de fleste steder. Selgende klubb beholder pokerfjes og hvilepuls utad. Kjøpende klubb, med en manager som føler at han bare MÅ ha akkurat denne spilleren, er til slutt villig til å betale nesten hva det måtte koste for å sitte igjen med sitt trofe. En ny spiller på vinduets siste dag er i mange tilfeller like mye et signal om "potens". Det viser ambisjoner og handlekraft, et røyksignal til supportere og alle deler av klubben om lysere tider.

Det kan bli dyrt, dumt og dårlig. Det mangler ikke eksempler på panikkjøp som aldri har blitt annet enn dyre investeringer, og veldig mange pund eller euro for hver pasning eller scoring.

For Manchester Uniteds del får vi håpe overgangen til Anthony Martial fra Monaco ikke blir et eksempel i den kategorien. Skal en tro ryktene (og det skal man helst ikke på en sånn dag) er prisen de betaler langt over et dobbelte av hva Monaco forlangte for samme spiller tidligere i sommer da Tottenham viste konkret interesse.

Louis van Gaal har lenge lovet en spiss inn. Det løftet holdt han til slutt. Det kostet, men i en "gal verden" er formelen enkel: Kan han være forskjellen på pokaler og en sesong uten pokaler, er han verdt det og mer til for de største klubbene.

Symbolverdi

Det er ikke bare i England det ble handlet på slutten. Blant uendelig mange overganger er det et par med stor symbolverdi.

Joaquin, vingen som på sitt beste var ustoppelig selv for noen av verdens beste backer har kommet hjem. Han ble hentet tilbake til Betis, klubben der han ble god. Flere overganger har større sportslig verdi, denne har det meste annet.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

I Tyskland er overgangen til Julian Draxler fra Schalke til Wolfsburg viktig. To store klubber med ambisjoner om å bli nest best etter Bayern. En selger, den andre kjøper et av landets største talenter.Det er også et veldig godt eksempel på at for alle andre enn de aller rikeste må ting skje i riktig rekkefølge.

Wolfsburg solgte Kevin De Bruyne til Manchester City for "en halv pengebinge", og hadde mer enn nok til å gjøre salget umulig å motstå for Schalke.

I Italia har Inter vært mest aktive. Mekanismene er igjen like de fleste steder. Har du ressurser til å handle og har hatt en sesongstart under forventet, da handler du. Fire spillere kom inn mot slutten hos den gamle storheten.

West Ham ser ut som en vinner

Tilbake til England. Hvem styrket seg mest, og handlet klokest?

Det siste først: Forskjellen i kjøpekraft er enorm mellom de rikeste og resten, selv om ingen er fattige. Bournemouths "lille" overgangssum for Glenn Murray kan være verdt mer enn Manchester Citys gigantiske for De Bruyne hvis fasit etter sesongen sier at Bournemouth reddet plassen og City ikke vant noe.

West Ham ser ut som en vinner med blant annet Victor Moses, Alexandre Song og Nikita Jelavic inn. Kanskje kan de, sammen med en ganske sterk stall fra før, løfte Hammers til nivå med Tottenham og Liverpool. Det løfter dem neppe helt opp til de fire store.

Virgil van Dijk er etter min mening en midtstopper som allerede er god, og har fysikk til å bli strålende. Han vil tette igjen hullene hos Southampton, og etterlate seg et tomrom hos Celtic og Ronny Deila.

Watford virker også reelt styrket, med tre spillere som alle har levert i store klubber tidligere.

Jose Mourinho fikk ikke storfiskene han håpet på, og i forsøket på å gjenreise den defensive muren som har falt sammen ble Papy Djilobodji og Michel Hector signert. To "billige" spillere , og to svært viktige signeringer— hvis de lykkes.

Flere gikk ikke i orden

Ellers var dette dagen da et par av overgangene vi lenge ventet på falt sammen.

Keeper David de Gea blir i Manchester United. Foto: Reuters

Mest snurrig var selvsagt at Manchester United og Real Madrid aldri greide å få orden på papirene som gjorde at de fikk byttet keepere. Dermed sitter to dyre og sikkert misfornøyde keepere på tribune og benk i to ulike klubber, til irritasjon for stort sett alle.

En anen som er irritert er West Bromwitch angriper Saido Berahino, som truer med å aldri ville spille for klubben igjen etter at han ikke fikk dra til Tottenham. Min sympati med sutrende fotball-millionærer er fortsatt en smule begrenset, men faktum er at handelen som ikke ble noe av trolig var den første domino-brikken som ikke falt, og som bidro til en uventet stille dag.

En angriper som ikke ble var Stabæks Adama Diomande. For under et døgn siden forsikret klubben at han ble værende. Så ble regnestykket endret. Det handlet trolig om de tre faktorene som ofte ender med overgang. Riktig spiller til riktig tid og riktig pris.

Det var imidlertid færre regnestykker enn ventet som gikk opp i løpet av dagen.