OTTAWA/OSLO: Mørke skyer, regn i luften og en kald vind som trakk gjennom gatene. Det var dagen derpå for det norske landslaget i den canadiske hovedstaden.

Spørsmålet henger igjen i luften, hvor lenge er det til Norge får en like god mulighet til å kjempe om medaljene i VM? England var i kne, og med Canada i kvartfinalen kunne dette virkelig bli Norges VM. Sånn gikk det ikke.

— Det er veldig hardt å svelge at vi ikke er der. Det hadde vært en fantastisk reise for hele laget, og hvem vet, kanskje kunne vi gått hele veien, sier Even Pellerud undrende når Aftenposten treffer han utenfor spillerhotellet.

Han sier skuffelsen kanskje kommer til å sitte i resten av livet. Så tung er dagen derpå.

— Jeg har ikke vondt i hodet, men jeg har vondt inni hodet, sier han.

Krever mer penger

Noen spørsmål reiser seg. VM har vist at utviklingen i kvinnefotballen går i en rasende fart. De tekniske og fysiske ferdighetene er bedre enn de noen gang har vært. Stadig nye land melder seg på. Hva må til for at Norge – en av fire nasjoner som kan kalle seg verdensmester – skal henge med i toppen?

Richard Jansen, Stabæk.

— Det er egentlig ganske enkelt, vi trenger mer penger til Toppserien. Vi må omfordele pengene i norsk fotball og sørge for at rammebetingelsene blir betydelig bedre. Det hjelper ikke å spytte penger inn i landslagene når klubbene råtner på rot, sier Richard Jansen, sportslig leder i Stabæk.Generalsekretær Kjetil Siem har sagt at han tror dette mesterskapet kan bli starten på en liten revolusjon for kvinnefotballen. Fotballforbundet håper økt oppmerksomhet rundt landslaget skal føre til økt markedsinteresse og større inntekter. Landskamper og cupfinale skal i større grad bli arrangementer som lokker folk og skaper oppmerksomhet. Jansen mener det viktigste er det som skjer i hverdagen.

— Vi må få flere spillere som kan være profesjonelle. Nå er det bare Avaldsnes som er heltidsprofesjonelle, mens Lillestrøm kjøper fri spillerne to dager i uken fra jobb og skole. I alle andre klubber skjer treningen etter jobb og skole, gjerne begge deler. Det blir ikke nok tid til restitusjon, sier han.

Pellerud vil styrke Toppserien

Even Pellerud Norges Fotballforbund gjør alle de riktige tingene rundt landslaget. Ressurstilgangen er god både fra NFF og Olympiatoppen.

— Det viktigste nå er at Toppserien blir styrket. At klubbene på en eller annen måte tilføres mer ressurser så de kan drive profesjonelt i hverdagen. Det er spillernes hverdag som er viktigst nå, sier landslagssjefen.

Han ville heller ikke tirsdag si noe om sin yrkesfremtid. Kontrakten går frem til neste sommer. Der kan det blir OL, men da må Japan vinne over Nederland tirsdag kveld, og Norge må gå seirende ut av en turnering med Sverige, Sveits og hollenderne på nyåret.

Pellerud er redd det også går utover landslaget om ikke flere spillere får muligheten til å ha fotballen som jobb iallfall noen dager i uken. Da blir det bedre tid til restitusjon og hvilke, og utbyttet av treningen blir bedre.

- Noen klubber har rike onkler, er det Fotballforbundet som må ta støyten for å få de andre klubbene opp?

­ - NFF har støttet klubbene med mange millioner i mange år, så det er ikke det at det ikke blir gjort. Spørsmålet er bare om man kan gjøre ting bedre eller annerledes. Det er en diskusjon som sikkert kommer, sier Pellerud.

Det går på stumpene

Landslagskaptein Trine Rønning var naturlig nok langt nede etter at VM-drømmen brast. Hun synes det er vanskelig å si hva som må gjøres for heve utviklingen, men peker på manglende ressurser til spillerutvikling på kvinnesiden.

— Det er jo det som teller. Du ser bare i Toppserien, det går jo på stompene løs i stort sett alle klubbene. Vi trener jo like bra, men jeg skulle ønske det var litt bedre kår innimellom, for å være ærlig.

I hver fotballkrets skal det være en spillerutvikler ansatt. Jansen mener denne bør øremerkes til å jobbe med talentfulle jenter. Han mener guttene i mye større grad for dekket sitt utviklerbehov gjennom klubbene i eliteserien og 1. divisjon.

Prosjekt «Jenteløftet»

I 2007 lanserte Norges Fotballforbund prosjektet «Jenteløftet». I perioden 2008 til 2012 skulle det satses og jobbes med kvinnefotball i Norge, slik at de eksisterende klubbene, og flere nye, skulle kunne stå på egne bein innen 2012. Etter det Aftenposten erfarerhar NFF i perioden fra 2008 frem til i dag brukt langt over 100 millioner kroner på kvinnefotballen, både den hjemlige ligaen og satsingen der, og landslaget. Føler NFF at de har fått valuta for pengene? Er målene som fulgte med tilskuddene innfridd? Hvor står kvinnefotballen i Norge, klubb og landslag i dag sammenlignet med for syv år siden?

Fotballpresident Yngve Hallén fulgte finalen fra Canada. I en epost til Aftenposten skriver Hallen at han mener toppidrettstilbudet for kvinnelige fotballspillere i Norge er bedre nå enn før.

— De tallene du viser til kan jeg ikke gå god for. Men vi har vært målrettet med våre jente- og guttelandslag siden 2011-budsjettet. Parallelt med satsingen på spillerutviklingsmodellen i samspill med klubber, kretser, regionale tiltak og forbund. På både jente- og guttesiden har vi fått gode resultater. Spesielt på jentesiden. Bare i år deltar vi i sluttspill for J17 og J19, i tillegg til senior, skriver NFF-presidenten.

Og fortsetter:

— I klubbfotballen(Toppserien) er det tilført midler. Dette har resultert i flere fagstillinger og administrative ressurser i klubbene, og gitt et mer profesjonelle klubber. Og dermed et bedre toppidrettstilbud for jentene. Men målet om at klubbene gjennom prosjektet («Jenteløftet, red.anm.) skulle klare å stå på egne bein når det gjelder satsingen etter prosjektperioden, ble ikke nådd. Derfor holder tilførselen til klubbene i Toppserien frem. Men er justert slik at sentrale ressurser retter seg mer målrettet mot sport, opplyser Hallén.

En ny handlingsplan vedtas i mars neste år. Der skal nye tiltak sikre klubbenes bærekraft på en bedre måte.