NORGE-ENGLAND 1-2

OTTAWA (aftenposten.no): I det ene øyeblikket løp hun vilt jublende med hele laget bak seg.

I det neste måtte hun se ballen snike seg inn via den stolpen hun egentlig skulle passe på.

Fotball er en følelsesmessig berg— og dalbane, og toget satte Solveig Gulbrandsen av helt nederst i dalen.

— Det er helt forferdelig. Jeg og (Ingrid) Hjelmseth satt og snakket om det på rommet i dag. Du har levd i en boble over så lang tid, og så vet du ikke om du skal pakke bagen for å reise hjem eller om du skal til Vancouver om noen timer. Da er det veldig antiklimaks når du sitter i garderoben og vet at du skal hjem, sier Gulbrandsen til Aftenposten etter sin 184. landskamp.

Sier det er lenge til neste år

Hun debuterte i mesterskapssammenheng i 1999-VM, og kanskje var dette hennes aller siste i et mesterskap for Norge.

Hvis Japan slår Nederland tirsdag, blir det play off om den siste europeiske OL-plassen mellom Norge, Sverige, Nederland og Sveits i februar eller mars.

VETERAN: Solveig Gulbrandsen er usikker på om hun fortsetter på landslaget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Der er det imidlertid ikke sikkert at veteranene, som har vært en av Norges fremtredende spillere i Canada, er med.— Neste år, det er lenge til, sier Gulbrandsen, som skal fullføre sesongen med Kolbotn.

— Ja, til november får jeg vel prøve å holde meg på beina. Det eneste jeg vet er at jeg skal til Thailand i jula på ferie, sier hun.

Vil slippe til nye krefter

En eventuell kamp om OL-billettene beskriver hun som «et rotterace» og «supertøft».

— Det er vanskelig å si, jeg føler det er nye krefter sin tur til å ta dette laget videre, sier hun etter nok et spørsmål om det var hennes siste mesterskap.

Nå skal hun hjem til barna Theodor og Lilly. Det gleder hun seg selvsagt til, men vet samtidig at barna gjerne skulle sett at mamma hadde kommet enda lenger i VM.

— Jeg er vel en av de heldige som har noe veldig kult som venter på meg hjemme «med kidza», sier hun.

Forlot stolpen hun egentlig skulle passe på

Gulbrandsen sier hun burde holdt stolpen da England utlignet til 1-1 etter et hjørnespark. Kaptein Steph Houghton fikk gå helt alene opp og heade mot bortre stolpe, og der var det rom etter at Gulbrandsen hadde trukket mer inn mot midten av målet.

— Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, men det er vel typisk at man blir dratt mot ballen. Jeg var ganske sikker på at den skulle gå ut. For jeg kunne jo flyttet meg og kanskje tatt den etter at den traff stolpen og, sier hun, og legger til at hun er glad for at hun i alle fall scoret ett mål så hun «utlignet» feilen.

Ved to anledninger satte hun opp en medspiller alene med keeper, begge gangene etter å ha fått ballen fra Lene Mykjåland.

Men både Ada Hegerberg og Isabell Herlovsen misset.

Isabell Herlovsen fortviler, mens det engelske laget jubler vilt i bakgrunnen. Foto: REUTERS

— Ofte er det det defensive som blir stående igjen som feilen, at man slipper inn mål. Men man må også score i de gode periodene om du skal henge med. Det skorter begge veier i dag, sier hun, før hun får nok et spørsmål om hva som skjer videre. Er dette hennes siste mesterskap?- Jeg tør ikke si noe lenger, for det er ingen som tror meg likevel. Det nærmer seg vel slutten nå, det er helt sikkert, sier spilleren som allerede har lagt opp to ganger.

Kapteinen vil ha Gulbrandsen med videre

Én ting er iallfall sikkert, hun er ønsket med videre av lagvenninnene.

— Jeg håper ikke at hun sier at nok er nok nå. Jeg håper hun står løpet og blir med i en eventuell OL-kvalik, så får man ta en ny diskusjon etter det, sier Trine Rønning, vel vitende om at det da bare er noen måneder til lekene i Brasil.

Før hun legger til et «men hun skal få lov til å bestemme selv» om spilleren hun mener egner seg ypperlig til å ha med i krigen.