LILLEHAMMER: Når statsråden inviterer IOC-medlemmer på en skitur, har hun er baktanke. IOC skal få merke at det er en ny kost i dette systemet.
– Jeg har kjøpt Kvikklunsj, vi skal tenne bål og sette oss i skråningen. IOC er nok vant til andre typer lunsjer, men de får også appelsin, ler 38-åringen, som tror diskusjonene underveis kan bli nyttige.
– Jeg vil fortelle hvordan det er i Norge og hva som er viktig for oss. Vi ønsker å nedjustere olympiske leker, gjøre dem enklere, rimeligere og ta tilbake det dette handler om: Folkejubel, engasjement, frivillighet og idrettsglede ved siden av sportslige resultater. Jeg vil benytte sjansen til å snakke om den norske idrettsmodellen, hva den er tuftet på. Dette handler om demokratiske verdier. Mangfold er helt avgjørende for legitimitet til internasjonal idrett. Vi må tilbake til røttene, og da må kostnadene reduseres dramatisk, og man må få med folket.
IOC-presidenten forsvarer at Bjørndalen dropper IOC-møter
– Tenker du å legge grunnlaget for en norsk OL-søknad i fremtiden?
– Det er ikke en sak akkurat nå.
— Er det for øvrig realistisk å tro at IOC-medlemmer vil være med deg på en skitur. De skjønner vel agendaen?
— Noen har sagt ja allerede. Det er de yngre, de som er i samme generasjon som meg. Jeg opplever dem som visjonære.
Heiberg: - Mister vi ungdommen, er vi ille ute
Mye jobb å gjøre
Helleland skal være på Lillehammer i ni dager, frivillig i tre av dem, i likhet med mange andre i regjeringen som kommer hit.
— Er ikke dette et spill for galleriet?
— Nei, det er jeg uenig i. Her er det over 3000 frivillige fra 82 land. Jeg har tro på frivilligheten, og regjeringen jobber systematisk med at den skal stå enda sterkere i det norske samfunn. Jeg synes det var flott at min forgjenger Thorhild Widvey tok initiativ til dette. Det er et viktig signal at vi viser at vi prioriterer ungdoms-OL foran mange andre oppgaver, sier Helleland, før hun fortsetter:
— Jeg har jobbet mye frivillighet tidligere. Her kommer vi nær ungdommen og tar med oss nyttig erfaring fra dette mesterskapet.
«Jeg var og er veldig opptatt av at ingen skal oppfatte meg som høy på pæra»
– Det er kommet noe kritikk av ungdoms-OL, for misbruk av penger som kunne vært brukt annerledes og at det er mer sirkus enn brød. Hva mener du?
– Jeg håper at de som er kritiske, kommer til Lillehammer og opplever hva dette er. Det er titusener som har engasjert seg i skolene, det har vært et fakkeltog som har gått innom alle fylker, det er en kjempemobilisering landet rundt. Det er viktig at vi skolerer morgendagens frivillige. Dugnadsånden kommer ikke av seg selv. Vi må lære våre barn verdien av ikke bare å fokusere på seg selv, men være med på noe som er større enn seg selv, bidra til å skape noe som betyr noe for andre.
— Men de unge som er her er først og fremst vinnerhoder?
— Ja, men verdien av et slikt mesterskap vil de også få med seg. Ungdoms-OL skiller seg ut når det gjelder kultur og utdanning. Ungdommen kan lære om solidaritet i fellesskap, på tvers av nasjoner. De kan ta med seg disse verdiene tilbake til sin generasjon. Vi snakker jo om neste generasjons toppidrettsutøvere, og det jeg vet er at få, om noen, har så stor påvirkning på våre barn som langrennsløpere og fotballspillere. Hvis Petter Northug gjør eller sier noe, gjør det sterkt inntrykk på mine barn, ler Helleland, som har to sønner i alderen syv og ni år.
- Og du – hva synes du om Northug?
— Jeg er superfan. Jeg er jo trønder.
Var middels vingspiller
Linda Hofstad Helleland var i yngre år håndballspiller i Klæbu. Hun kastet seg inn på vingen, men var etter eget utsagn ikke blant de beste. Som nytt regjeringsmedlem før jul fikk hun mange baller å håndtere, også i idretten.
- Hva er din største idrettsglede?
— Jeg glemmer aldri OL på Lillehammer i 1994. Mor og far puttet meg og to søsken i bilen, og så kjørte vi ned til Lillehammer klokken 05. om morgenen, var her hele dagen, og kjørte hjem om kvelden. Vi hadde tenkt at vi bare skulle være her én dag, men så gjorde vi det samme dagen etter, og enda en dag til. Det var ingen mulighet for hotell, men vi ville likevel være her og oppleve det hele. Det gjorde sterkt inntrykk. Vi hadde billetter til en hockeykamp.
- Og ditt verst idrettsminne?
— Det er fra tapene mot nabolaget på håndballbanen. Det var et hardt slag at vi sjelden vant dem. Det jeg husker fra håndballen er likevel fellesskapet og vennskapet.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport som denne uken handler om dopingspørsmål mot norsk dominans, svensk ski-tyveri i Kollen og Høgmos ferd mot giljotinen: